Hav og is

Som det viktigste habitatet i de polare økosystemene danner hav og is grunnlaget for det meste av livet i de polare strøk. Mesteparten av jordens polare overflate er dekket av hav og is. Mens sollys som faller over mørkt hav for det meste blir absorbert, vil sollyset som stråler ned på blank is for det meste bli reflektert. Det er derfor stor variasjon i hvordan energien fra sola går inn i energikretsløpet i polare strøk. Vann, enten det strømmer i havet eller er frosset som is, er på det viset en av de grunnleggende kildene til vær og dermed klima. Prosjektene innen denne kategorien spenner fra oseanografi og paleoklimatologi til bakterievekst og økosystemstudier.

Hvordan virker ”motoren” i Golfstrømmen?

Bipolar Atlanic Thermohaline Circulation

Kaldt, tungt vann dannes i polare strøk, strømmer mot ekvator i dyphavene, og fører til kompenserende strømmer mot polene i overflaten. Dette er ”motoren” som også driver Golfstrømmen. Mange klimamodeller tyder på at Golfstrømmen vil bli svekket på grunn av den globale oppvarmingen. Hvordan er sammenhengen mellom dypvannsdannelse, CO2 opptak i havet og naturlige og menneskeskapte klimaendringer?

Hvordan kan vi møte morgendagens krav til overvåking av hav, is og vær i Arktis?

Integrated Arctic Ocean Observing System: Closing the loop

De siste tyve-tredve år har Arktis opplevd en mye større oppvarming enn resten av kloden og isdekket har samtidig blitt kraftig redusert. Slike endringer har stor innvirkning på klima og miljø, både lokalt og globalt. Til tross for denne globale innvirkningen er datadekningen i Arktis dårligere enn på lavere breddegrader. Målsettingen for iAOOS er å bidra til et bedre observasjonssystem for hav, is, atmosfære og biosfære.

Hvordan virker klimaet inn på mengden av og kvaliteten på plankton og alger?

Climate effects on planktonic food quality and trophic transfer in Arctic marginal ice zones (MIZ)

Den marginale issonen er av stor betydning for primærproduksjonen i de relativt grunne havområdene langs sokkelen i Arktis. Når isdekket reduseres, kan det få store konsekvenser for timing, kvantitet og kvalitet i våroppblomstringen av plankton og alger i Arktis. I neste omgang kan det få store og uoversiktlige konsekvenser utover i næringskjeden.

Hvor mye krill er det i Antarktis?

Antarctic Krill and Ecosystem Studies

Krill er et rekelignende krepsdyr og en biologisk nøkkelfaktor i det antarktiske marine økosystemet. Det er enighet om å forvalte krillbestanden på en slik måte at det kun skal høstes av den delen av produksjonen som ikke brukes av andre økosystemkomponenter. Derfor er det viktig å kjenne fordeling av mengde av krill for å ha en hensiktsmessig og forsvarlig forvaltning av ressursene.

Kan drivende databøyer åpne nye muligheter for seismisk utforsking av Polhavet?

Continuous seismic reflection profiling buoys – a future direction for marine geophysical exploration of the Arctic Ocean

Store deler av polbassenget er utilgjengelig for tradisjonelle seismiske undersøkelser. Hvordan kan automatiske bøyer bidra til den seismiske kartleggingen av havbunnen under Polhavet?

Hva kan isen i Antarktis fortelle om fortidens klima og framtidens havnivå?

Norwegian-US Antarctic IPY Traverse

Hovedmålsetningen for prosjektet er å undersøke endringer av ismassen i Dronning Maud Land for å forstå hvilke rolle Antarktis spiller i det globale klima og spesielt den effekten endringer av ismasser i Antarktis har på det globale havnivået. Ekspedisjonen er den mest krevende Norge noen gang har gjennomført til det indre av Antarktis.

Har havnivået steget i de nordiske havområdene?

Long-term Sea Level Variability in the Nordic Seas (LEVANS)

Av og til treffer man på eldre nordmenn langs kysten eller i fjordene som forteller at sjøvannet var kaldere før og at vannstanden var lavere. Er dette sant, eller er det bare hukommelsen som spiller dem et puss? LEVANS skal gi svaret på dette og mange andre spørsmål relatert til endringer i vannstanden i nordiske hav (Norskehavet, Grønlandshavet og Barentshavet). Kan vi forutsi hvordan klimaendringer vil påvirke havnivået?

Hva kan vi finne ut om forholdene i polhavene ved å bruke seler som ”forskningsassistenter”?

Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole (MEOP-Norway)

Mange arter av marine pattedyr oppholder seg storparten av livet langt til havs, og mye av denne tiden i neddykket tilstand. Arter i polare strøk, og særlig de som oppholder seg i områder med sjøis, er relativt lite studert mye på grunn av logistiske problemer med å operere under det polare isdekket. Ved hjelp av ny satellitteknologi og sendere festet på dyrene, er det nå mulig å studere både dyrenes atferd og de oseanografiske forholdene der de befinner seg.

Hvordan reagerer breene i Arktis på de globale klimaendringer?

The dynamic response of Arctic glaciers to global warming (GLACIODYN)

Nedsmelting av isbreene på kloden er den viktigste kilden til globale havnivåendringer, sammen med volumøkninger som følge av oppvarming av vannet. I de nærmeste hundre åra er det forventet at de største bidragene til økt havnivå vil komme fra mindre breer og iskapper og ikke fra de store innlandsisene i Antarktis og Grønland. Det overordnede prosjektmålet er å beregne framtidige endringer i ferskvannstransporten fra isbreene og dermed gi bedre estimat også på globale havnivåendringer.

Kan vi beregne virkningene av klimaendringer på økosystemene i Barents- og Norskehavet?

Norwegian component of the Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions (NESSAR)

Kunnskaper om virkningen av den globale oppvarmingen er spesielt viktig i Arktis, hvor man forventer den største temperaturøkningen. Et internasjonalt samarbeid under Polaråret med tittelen ”Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions” (ESSAR) skal fokusere på hvordan endringer i klimaet vil påvirke det marine økosystemet og dets bærekraft.

Hva bestemmer bakterievekst og nedbrytning av løst organisk materiale i Arktis?

DOC turnover in polar microbial food webs

Teori og observasjoner utviklet i tempererte områder tyder på at den mikrobielle delen av økosystemet kan ha to tilstander: En der bakterienes vekst er begrenset av tilgangen på løst organisk materiale, en annen der veksten er begrenset av tilgangen på næringssalter(nitrogen, fosfat eller jern). Prosjektet tar sikte på å undersøke om denne forståelsen kan brukes, og i tilfelle hvilken tilstand som er dominerende i arktiske vannmasser.

Hva skjer i overgangen fra land til dyphav mellom den midtatlantiske ryggen og Bjørnøya?

The Dynamic Continental Margin Between the Mid-Atlantic-Ridge System (Mohns Ridge, Knipovich Ridge) and the Bear Island Region

Overgangen mellom landområdene og dyphavene kalles kontinentalmarginen, og har i geologisk tid blitt utsatt for stadige forandringer. Prosesser som jordens platebevegelser og avsetning av sedimenter er hovedårsaker til disse forandringene. Hovedformålet med dette prosjektet er å øke vår forståelse av strukturen og utviklingen av kontinentalmarginen mellom den midtatlantiske ryggen og Bjørnøya.

Barnebok: Torjus og Miro utforsker Arktis

Torjus and Miro explore the Arctic. A book about arctic science for and by kids

'Torjus and Miro explores the Arctic' skal formidle Arktisk naturvitenskap til skolebarn. To åtteårige gutter, Torjus og Miro, skal følge deres fedre, Ebbe Hartz og Niels Hovius, på geologisk feltarbeide på Nordøst-Grønland sommeren 2008. Boken skal formidle deres nysgjerrighet og opplevelser som en 'road-story'.

Hvordan kan klimaendringer forandre verdens største havstrøm?

Paleoceanographic and climatic variability on decadal to millennial timescales across the Drake Passage

Den cirkumpolare havstrømmen som omkranser Antarktis er den største i verden og spiller en sentral rolle i opprettholdelsen av vannmassene som strømmer ut til de ulike verdenshavene. Vindene som driver disse strømmene endrer seg nå i takt med at jorda blir varmere, men er disse endringene uvanlig store sammenlignet med tidligere tider? Hvordan vil de påvirke det globale klimasystemet?

Multimedia: NRK følger Sydpolekspedisjonen

A multimedia concept covering the Norwegian/American traverse going from Troll to the South Pole

Den norsk/amerikanske traversen fra Troll til Sydpolen er et av flaggskipprosjektene under Polaråret. NRK blir med ekspedisjonen de første ukene, og vil produsere en reportasjeserie for NRKs ukentlige vitenskapsmagasin, Schrödingers Katt.

Multimedia: Arktis som et sammenhengende natursystem

The Arctic System - an Outreach, Communication and Education Project

Gjennom en rekke kommunikasjonsvirkemidler skal dette prosjektet presentere Arktis som et sammenhengende natursystem - og vise hvorfor det er særlig viktig med forskning og miljøovervåkning akkurat i dette området.

Elevprosjekt: Klasserom på havisen

High school students - building scientific and polar curiosity through participation in Fram-V: a scientific field camp on drifting sea ice

Grupper av elever i videregående skole får en unik mulighet til å lære om både forskning generelt og polarforskning spesielt gjennom et opphold i felt på drivisen i Polhavet.

Ressurser

Artikkel

Nyhetssak

Organisasjon

Undervisningsnyhet

Det norske IPY-sekretariatet, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St.Hanshaugen, 0131 Oslo - Redaktør: Kristen Ulstein