Foto: Bjørn Anders Nymoen
Det internasjonale polaråret åpner 1.mars 2007 og varer i to år. I løpet av denne perioden skal forskningsressurser og finansiering fra over 60 land koordineres i et ekstraordinært krafttak for å øke kunnskapene våre om både Arktis og Antarktis. Trolig blir Polaråret 2007-2008 det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne.
Det internasjonale polaråret 2007-2008 er det fjerde i rekken i løpet av de siste 125 årene.
1882-83
Det var den ørsterikske oppdageren Karl Weyprecht som fikk ideen. Han ble klar over at løsningen på mange fundamentale problem-stillinger innen geofysikk og meteorologi sannsynligvis ville være å finne ved polene. Videre innså han at utforsk-ning av disse områdene krevde internasjonalt samarbeid. De 12 nasjonene som deltok, satte en ny standard for internasjonalt forsknings-samarbeid.
1932-33
Selv om det andre polaråret falt asammen med deen økonomiske depresjonen, deltok hele 40 land og det ble opprettet like mange permanente observasjons-stasjoner i Arktis og flere stasjoner i Antarktis. Det var den internasjonale meteo-rologiorganisasjonen (WMO) som sto bak programmet, som særlig undersøkte de globale virkningene av den såkalte "jet-strømmen". Det andre IPY gjorde også store framskritt innen forskning på magne-tisme, atmosfære og radio-teknologi.
1957-58
Det internasjonale geofysiske år (IGY) ledet til en omskriving av mange geofysiske "lover". En lenge omdiskutert teori om jordplatedrift ble bekreftet. De første satelittene ble skutt opp, deriblant sovjetiske Sputnik. Geofysiske ekspe-disjoner på tvers av iskappen i Antarktis ledet til de første estimatene av den totale ismassen. IGY resulterte også i internasjonale avtaler om forskning i og forvaltning av Antarktis.
International Polar Year (IPY) er et forskningsprogram i regi av Verdens vitenskapelige union (ICSU) og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO). Planleggingen har pågått i flere år. IPY er en ekstraordinær satsing som skal gi polarforskningen et betydelig løft. Alle godkjente forskningsprosjekter har deltakelse fra forskergrupper i flere land.
Les mer >>Polarforskning er krevende og dyrt. Et omfattende logistisk apparat er nødvendig for å samle inn data på bakken under tøffe klimatiske forhold, og over store og øde områder. Innsamling av tilstrekkelig datagrunnlag forutsetter derfor at flere land går sammen om å stille kompetanse og ressurser til rådighet. Dette har vært utgangspunktet for alle de fire internasjonale polarårene. Polarårene har dessuten vært verdensbegivenheter som har fått betydelig oppmerksomhet.
Les mer >>Det har blitt stadig klarere at polarområdene er av fundamental betydning for hele kloden. Denne erkjennelsen har fått ny aktualitet ved at Arktis nå gjennomgår dramatiske klimaendringer. Når temperaturstigningen er den dobbelte av verdensgjennomsnittet og drivisutbredelsen minsker med 8% hvert tiår, er det et forvarsel om globale endringer. Derfor blir intensivert klimaforskning en hovedstolpe i Polaråret 2007-2008.
Les mer >>Norge vil innta en framtredende rolle under Polaråret 2007-2008, ikke minst i kraft av at vi har sterke forskningsmiljøer med et omfattende internasjonalt nettverk og gode fasiliteter og logistikkstøtte både i Arktis og i Antarktis. Med en bevilgning på 330 millioner over 4 år, er Norge også blant de største bidragsyterne.
Les mer >>I Norge ledes Polaråret 2007-2008 fra Norges forskningsråd, som har nedsatt en egen IPY-komite under den permanente Nasjonalkomitteen for polarforskning, og et opprettet IPY-sekretariat. Fem underutvalg koordinerer deltakerinstitusjoners Polarårs-aktiviteter innenfor ulike områder.
Les mer >>Som en betydelig polarnasjon har Norge tatt mål av seg å være ledende i noen av de store internasjonale programmene, med en innsats så stor at norske forskere setter sitt preg på den samlede profilen. Den vitenskapelige innsatsen er forankret i en rekke samfunnsmessige begrunnelser.
Les mer >>
