Hvordan kan vi få sikrere værvarsler for nordområdene?

Improved forecasting of adverse weather in the Arctic region – present and future (IPY-Thorpex)

Keflavik Sky (Ingressbilde)

Foto: Erik Kolstad

De siste årene har vi sett en sterkt økende aktivitet i nordområdene, for eksempel olje- og gassutvinning, økende sjøtrafikk mellom Russland og resten av verden, og økende turisme. Denne økte aktiviteten stiller store krav til gode værvarsler, for å sikre liv og verdier i et barskt klima. Det byr på utfordringer, både fordi det meteorologiske observasjonsnettet er svært glissent i nordområdene, og på grunn av raske værforandringer.

Last ned

I dag er tilstandsbeskrivelsen av været i nord ofte mangelfull. Nordområdene preges av hyppige stormer. Disse uværene har ofte mindre romlig skala enn de klassiske lavtrykkene som dominerer på midlere bredder. Polare lavtrykk og arktiske fronter er to eksempler på fenomener som forårsaker kraftige uvær i nordområdene, men som sjelden eller aldri dukker opp lenger sør. De har begge en romlig skala som gjør dem vanskelige å detektere med observasjonsnettet og vanskelige å behandle i værvarslingsmodellene. Dessuten er drivmekanismene til polare lavtrykk og arktiske fronter dårlig forstått, og det medfører at modellene også av den grunn ofte får problemer med å forutsi værutviklingen.

Et tredje uværsfenomen som er spesielt vanlig i nordområdene er voldsomme vinder på grunn av fjell. Det er spesielt på lé-sidene av fjellene at de kraftigste vindene oppstår, for eksempel på vestsiden av Svalbard i østavind og utenfor Finnmark ved vinder fra sørøstlig kant. Slike fallvinder er både en stor fare for all ferdsel, og kan dessuten påvirke dannelsen av lavtrykk, som for eksempel utenfor østkysten av Grønland.

Målet med prosjektet er å forbedre varsling av uvær i nordområdene. Dette skal vi forsøke å oppnå ved flere tiltak. Noen av disse strekker seg over flere år, for eksempel vil vi gradvis innføre måledata fra nye værsatelitter, og vi planlegger å utstyre sivile fly med meteorologiske instrumenter som måler viktige værparametre.

Andre tiltak er knyttet til en målekampanje i Barentshavet vinteren 2008, hvor bl.a. et tysk forskningsfly vil måle snitt i gjennom atmosfæren ved hjelp av et svært avansert laserbasert instrument og droppsonder; drivende bøyer vil måle temperatur og vind, og kystvaktfartøy vil slippe ballonger utstyrt med meteorologiske instrumenter opp i atmosfæren. Alle data som samles inn både før, under og etter feltkampanjen vil bli analysert av numeriske værvarslingsmodeller. Modellbeskrivelsen av de fysiske prosessene i uværssystemene vil bli forbedret, og prosjektet vil utvikle nye måter å utnytte værobservasjonene optimalt på. Videre vil forskerne undersøke hvordan global oppvarming og redusert havisutbredelse i nordområdene virker inn på forekomst av uvær.

Prosjektet inngår i et bredt internasjonalt samarbeid. Russiske forskere vil bidra med verdifulle værobservasjoner fra den østlige delen av Barenshavet. Britiske og kanadiske forskere er de største aktørene i en målekampanje i området Grønland-Island vinteren 2007. Totalt vil ca 50 forskere, derav ca 35 norske, være direkte involvert i prosjektet.

Sist oppdatert: 20.12.2008

Tips en venn Utskriftsvennlig versjon

Mer om " Lys og luft "

Mer om " Klima og miljø "

Det norske IPY-sekretariatet, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St.Hanshaugen, 0131 Oslo - Redaktør: Kristen Ulstein