Hva bestemmer bakterievekst og nedbrytning av løst organisk materiale i Arktis?

DOC turnover in polar microbial food webs (PAME-Nor)

Teori og observasjoner utviklet i tempererte områder tyder på at den mikrobielle delen av økosystemet kan ha to tilstander: En der bakterienes vekst er begrenset av tilgangen på løst organisk materiale, en annen der veksten er begrenset av tilgangen på næringssalter(nitrogen, fosfat eller jern). Prosjektet tar sikte på å undersøke om denne forståelsen kan brukes, og i tilfelle hvilken tilstand som er dominerende i arktiske vannmasser.

Last ned

I det første tilfelle vil man forvente at alt lettomsettelig organisk materiale som produseres, raskt nedbrytes til CO2 i det andre tilfelle vil mengden av organisk materiale som kan nedbrytes styres av tilgangen på næringssalter og derfor bl.a. av bakterienes evne til å konkurrere med planteplanktonet. Kunnskap om mekanismene for bakterievekst og nedbrytning kan ha betydning både for å bestemme tilførselen av CO2 til atmosfæren og for risikoanalyser i forbindelse med oljeutslipp.

Sentralt i prosjektet vil være et større eksperimentelt oppsett i Ny Ålesund der vann blir lukket inne i store plastsekker (mesokosmer) slik at man kan manipulere det eksperimentelt med ulike tilsetninger (organisk materiale, næringssalter, silikat). Dette gjøres med sikte på å drive systemet fra en tilstand til en annen. Observasjoner av endringer i det mikrobielle økosystemer kan dermed sammenlignes med matematiske modeller utviklet for lignende forsøk gjort tidligere i tempererte vannmasser. Disse forsøkene vil samle 10-15 forskere i Ny Ålesund.

I den grad økonomiske ressurser tillater det, vil data også bli innhentet på tokt med sikte på å teste om denne beskrivelsen kan nyttes i frie arktiske vannmasser og for å kartlegge i hvilken tilstand økosystemet er på ulike steder til ulike tider.

Hovedmålsettingen er grunnforskning med sikte på å forstå hvordan økosystemet i havet fungerer. Spørsmålsstillingen er imidlertid også høyst relevant både for CO2-problematikken og i forbindelse med forurensing. Løst organisk materiale i havet er et stort C-lager, sammelignbart i størrelse med CO2 i atmosfæren. Oljeforurensing representerer et eksternt tilskudd av nedbrytbart organisk materiale, fritt for N, P og Fe. En regner derfor med at bakterienes evne til å bryte ned en oljeforurensning i stor grad påvirkes av hvilken av de to tilstandene økosystemet befinner seg i.

Sist oppdatert: 20.08.2008

Tips en venn Utskriftsvennlig versjon

Mer om " Dyr og mennesker "

Mer om " Hav og is "

Det norske IPY-sekretariatet, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St.Hanshaugen, 0131 Oslo - Redaktør: Kristen Ulstein