Kan vi beregne virkningene av klimaendringer på økosystemene i Barents- og Norskehavet?

Norwegian component of the Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions (NESSAR)

fiskestim (Ingressbilde)

Foto: Samfoto

Kunnskaper om virkningen av den globale oppvarmingen er spesielt viktig i Arktis, hvor man forventer den største temperaturøkningen. Et internasjonalt samarbeid under Polaråret med tittelen ”Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions” (ESSAR) skal fokusere på hvordan endringer i klimaet vil påvirke det marine økosystemet og dets bærekraft.

Last ned

ESSAR vil gjennomføre flerfaglige studier som inkluderer fysikk, plankton, bunnfauna, fisk, skalldyr, marine pattedyr og sjøfugl så vel som menneskelig påvirkning. Feltarbeidet vil bli gjennomført i den nordlige delen av Atlanterhavet, Stillehavet og selve Polhavet. Fjorten nasjoner vil være involvert i ESSAR under Polaråret 2007-2008.

Det norske bidraget til ESSAR er NESSAR. Det overordnede målet til NESSAR er å kvantifisere effekten av klimasvingninger på økosystemene i Barentshavet og Norskehavet for bedre å kunne forutsi økosystemenes respons på fremtidige menneskeskapte klimaendringer. Prosjektet vil fokusere feltarbeidet på grensen mellom det varme atlanterhavsvannet og det kalde arktiske vannet i begge havområdene.

Det er mange grunner til å undersøke frontene mellom varm og kaldt vann. Disse frontene opptrer som sperrer for utbredelsen av mange arter og resulterer i at økosystemene i de kalde og varme vannmassene er helt forskjellige. Ved å samle informasjon fra begge sider av frontene, vil man få en god sammenligning mellom de to økosystemene. Selve frontområdet er i seg selv veldig produktive, og er derfor viktige beiteområder for flere kommersielt viktige arter som sild og kolmule i Norskehavet og lodde i Barentshavet. Under klimasvingninger vil disse frontområdene sannsynligvis endre sin posisjon, men her råder fortsatt stor usikkerhet som man vil undersøke nærmere.

Feltarbeidet under NESSAR inkluderer studier av havstrømmene, blandingsprosesser mellom vannmasser og sammenhengen mellom produksjon av planteplankton, dyreplankton og fisk. Økosystemene i Norskehavet og Barentshavet vil bli sammenlignet med undersøkelser utført av islandske forskere i Islandshavet og kanadiske forskere i Hudson Bay og Lancaster Sound.

Forskere fra Russland og Ukraina vil delta i Barentshavet, blant annet med historiske data. Forskere fra Havforskinginstituttets søsterinstitusjon PINRO i Murmansk planlegger feltarbeid i den russiske delen av Barentshavet. I Norskehavet vil feltundersøkelsene bli koordinert med islandske forskere.

Sist oppdatert: 16.05.2008

Tips en venn Utskriftsvennlig versjon

Mer om " Klima og miljø "

Mer om " Hav og is "

Det norske IPY-sekretariatet, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St.Hanshaugen, 0131 Oslo - Redaktør: Kristen Ulstein