Hva kan sedimenter fra innsjøer fortelle om klima og leveforhold i Nord-Russland under siste istid?

The Ice Age development and human settlement in Northern Eurasia (ICEHUS II)

Målsettingen med prosjektet er å finne naturarkiver som gir en sammenhengende klimahistorie i Russisk Arktis, helst tilbake til siste mellomistid for om lag 115-130 000 år siden. Da var det varmere enn i dag, og skogen nådde helt opp til kystene av Barents og Karahavet.

Last ned

De store isbredekkene under siste istid utviklet seg helt annerledes i Nord-Russland enn i Skandinavia.  Breene som bygget seg opp over Barents og Karahavregionen nådde sin maksimale utbredelse under tidlige faser av siste istid, for 90 000 og 60 000 år siden, da isen strømmet langt inn over Nord-Russland og demmet svære bresjøer på kontinentet. I den kaldeste perioden av istiden, for 25 000 år siden, da den skandinaviske innlandsisen nådde sin sørgrense ved dagens Berlin, ser det derimot ut til at landområdene øst for Arkangelskregionen har vært så godt som isfrie. 

Et overraskende resultat av undersøkelser de siste årene er at forskere har gravd ut 30-40 000 år gamle boplasser helt opp til polarsirkelen. På den tiden var det meste av Skandinavia isdekket, og tidligere regnet en med at dette også måtte ha vært tilfelle i Nord-Russland som til sammenligning har et mye kaldere klima.  Våre undersøkelser har imidlertid vist at det  disse områdene var isfrie.  Det er mye som tyder på at landskapet var frodig og produktivt på denne tiden, men foreløpig har vi bare noen glimt inn i korte perioder av historien.

I innsjøer avsettes tynne lag hvert år, så ved å bore etter sedimentkjerner i bunnen av innsjøer, og analysere disse, skulle en teoretisk kunne studere utviklingen så langt tilbake som innsjøen har eksistert. Det er imidlertid ikke kjent en eneste innsjø i Vest-Sibir eller i nordlige europeisk Russland som  har "overlevd" gjennom gjennom hele istiden. Innsjøer som eksisterte i siste mellomistid er  som regel  gjennom tiden fylt med leir, sand og torv og en kan i dag ikke se hvor de  har ligget. Prosjektet må derfor benytte georadar  og andre geofysiske instrumenter som kan "se" nedover i jordlagene for å finne så gamle innsjøbassenger  i de flate myrområdene .

Ved å analysere satellitt- og flyfoto, er det  mulig å lokalisere en del steder hvor det  har ligget gjengrodde innsjøbassenger som kan gi oss den lange utviklingshistorien helt tilbake til forrige istid.  Prosjektet skal også sammenholde disse analysene med informasjon fra lokale geologer, anleggsfirma og myndigheter. Selve kjerneboringen vil bli utført av lokale borefirma . Boringen vil i stor grad måtte utføres om vinteren, for å kunne frakte det tunge utstyret på sleder og mens marken er frosset - og fordi boring fra isen er mest hensiktsmessig.

I Uralfjellene er det en rekke innsjøer, om lag som vi er vant til fra norske fjell. Hypotesen er imidlertid at innsjøene i Ural er mye eldre enn de norske.  Det er uklart om noen kan datere seg tilbake til mellomistiden, men forskernes hypotese er at de fleste er minst 60 000 år gamle og vil således kunne inneholde unike klimaarkiv gjennom denne lange isfrie perioden.

Sist oppdatert: 06.12.2007

Tips en venn Utskriftsvennlig versjon

Mer om " Klima og miljø "

Mer om " Dyr og mennesker "

Det norske IPY-sekretariatet, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St.Hanshaugen, 0131 Oslo - Redaktør: Kristen Ulstein