Trues ærfugl i nord av miljøgifter og økt spredning av parasitter og virus?

Mapping threats to arctic bird populations. The effect of infectious organisms and pollution on bird health (BIRD-HEALTH)

bird health (Ingressbilde)

Kort sommer gir korte tidsvinduer for å akkumulere vinterreserver og formere seg, og dette gjør den nordlige bestanden av ærfugl særlig sårbar for miljøendringer. Økte nivåer av miljøgifter kan forstyrre hormoner og immunforsvar. Varmere klima kan øke forekomstene av parasitter og infeksjonsorganismer.

Last ned

Store svingninger i miljøet preger livsbetingelsene til arktiske organismer. Etter en lang, kald og mørk vinter starter en kort, intens "sommer" med konstant dagslys, der både fastboende og sommergjester må utnytte den korte anledningen til å formere seg. Mange nordlige organismer, som for eksempel ærfugl, har derfor utviklet en strategi der de akkumulerer kroppsreserver, "spiser seg opp", på våren for å kunne konsentrere seg maksimalt om formering i disse få hektiske ukene.

Arktiske strøk er ikke så rene og uberørte som man kanskje skulle tro. Miljøgifter transporteres nordover både gjennom hav- og luftstrømmer, noe som fører til at arktiske dyre- og fuglearter ofte sliter med skadelige nivåer av disse. Miljøgifter kan forstyrre hormonbalansen og skade immunforsvaret, noe som blant annet påvirker helse og formeringsevne.

Prosjektet ønsker å undersøke hvor sårbar den arktiske formeringsstrategien er for økt stress fra miljøgifter og parasitter. Dette vil bli gjort ved å kartlegge nivåer og utbredelse av utvalgte infeksjonsorganismer og virus hos ærfugl i hekkeperioden i tre forskjellige områder som skiller seg fra hverandre både når det gjelder klima og miljøgiftbelastning. Områdene er Troms, Hvitesjøen i Russland og Kongsfjorden på Svalbard.

Videre vil prosjektet registrere antall unger som produseres, og overlevelse i forhold til graden av miljøstress og nivåer av infeksjonsorganismer og kjente varianter av fugleinfluensavirus. Effekten av redusert miljøstress vil bli studert ved å behandle en gruppe av ærfuglhunner med parasittfjernende medikamenter, for så å se i hvilken grad en slik stressreduksjon kan øke formeringsevnen og sannsynligheten for å overleve.

Sist oppdatert: 10.09.2008

Tips en venn Utskriftsvennlig versjon

Mer om " Klima og miljø "

Mer om " Dyr og mennesker "

Det norske IPY-sekretariatet, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St.Hanshaugen, 0131 Oslo - Redaktør: Kristen Ulstein