Hvordan kan klimaendringer forandre verdens største havstrøm?

For å kunne svare på disse spørsmålene vil PALEODRAKE undersøke hvordan klima og sirkulasjonsmønster i hav og atmosfære var i tidligere tider, til forskjell fra i dag. Dette vil bli muliggjort ved å bore ut sedimenter fra bunnen av havet øst for Drakepassasjen og fra den fjerntliggende antarktisk øyen Sør-Georgia. Data fra hav og land vil siden bli integrert i, og analysert av, sofistikerte klimamodeller.

Skal man forstå hva slags innvirkning Antarktis har på det globale havet og klimasystemet i sin helhet er det naturlig å studere Drakepassasjen - det er det smaleste gjennomstrømningspunktet som innvirker på den cirkumpolare havsirkulasjonen, og definitivt det viktigste.

I de seneste tiårene har vind og overflatetemperaturer i denne regionen økt hurtig. Per i dag vet vi dessverre ikke nok om Drakepassasjens regionale klimahistoriene til å kunne avgjøre hvorvidt de pågående endringene er forskjellige fra, men også påvirker, regions naturlige klimasykluser. Motvirker den nye trenden den naturlige trenden, vil endringene akselerere hvis de naturlige syklusene reverseres, og hvordan vil havet og atmosfæren respondere til disse klimaendringene?

En marin og en terrestrisk feltkampanje vil samle inn nødvendig materiale for å kunne rekonstruere fortidens klima og havsirkulasjon i regionen omkring Drakepassasjen, fra isbrevariasjoner til havstrømmer. Teamet vil reise med det norske forskningsfartøyet G.O. Sars fra Uruguay til Sør Georgia i januar 2008. Marine kjerner vil bli innhentet på vei ned til den antarktiske øyen, hvor det terrestriske mannskapet vil bli satt i land. På øye vil de bore flere innsjøer og fjorder, men også samle inn steinprøver som kan tidfeste hvordan breene har variert bakover i tid.

Sedimentkjernene vil gi ny innsikt i hvordan klima og havsirkulasjon er koblet i denne regionen, og hvordan de har variert over perioder som spenner fra dekader til tusenvis av år. Kjernene vil avklare hvor store klimaendringer faktisk har vært, hvor hurtig de kan skje, og hvorvidt det eksisterer terskler som - hvis de overstiges - kan forårsake plutselige sprang fra et klimaregime til et annet. Observasjoner basert på disse sedimentkjernene vil bli integrert i modellering for bedre å forstå, og identifisere, de underliggende mekanismene ansvarlige for disse endringene og knytte de opp til det globale klimasystemet.