Uenighet om ansvaret for lange tidsserier

Foto: Kristen Ulstein
Paneldebatten avsluttet konferansen.- Det er satt i gang mye under IPY, forskning som generer mer forskningsarbeid. IPY er begynnelsen og ikke slutten, sa den norske polarforskningskomiteens leder Bo Andersen, etter at han også hadde slått fast at Polaråret var en suksess. Andersen ville slå et slag for middelmådige forskere og hverdagens forskningsarbeid:

- De fleste vinner ikke priser for arbeidet sitt. Datainnsamling og overvåkning er typiske forskningsoppgaver som gir lite akademisk kreditt, men som er svært viktig. Vi kan knapt gjøre noe viktigere enn å utvikle og vedlikeholde lange dataserier.

Eget program for lange dataserier?

De lange dataseriene, over 50-100 år, mente Bo Andersen, bør være institusjonsforankret. - Nærmest som etater, som han sa. - Myndighetene må forplikte seg langt utover vanlig budsjettpraksis, vise utholdenhet og finansieringsvilje, mente han og dro like godt til med et forslag om 250 millioner i året til polarforskning. - Norge må være ledende på forskning i det europeiske Arktis, mente han.

Dorothée Ehrich fra Universitetet i Tromsø reagerte på denne avgrensningen. - Vi som jobber med økosystemer ser at det er stor variasjon fra sted til sted. For å få et helhetlig bilde og overvåke situasjonen i Arktis, må vi utenfor Norges grenser og jobbe sirkumpolart. Vi må både videreutvikle lange tidsserier og sikre videre romlig utbredelse av polarforskningen.

- IPY var en periode med oversampling. Vi burde ha funnet ut hvor mange målepunkter som er nødvendig å vedlikeholde for å sikre oss nok data på lang sikt, mente Kim Holmén fra Norsk polarinstitutt.

Holmén mente at det bør bli et eget fag, en egen karriere, å produsere og forvalte de dataseriene forskning og forvaltning trenger.  Han pekte på at miljøovervåkningen faller mellom alle stoler og advarte mot å avslutte gode påbegynte serier. - Vi vet ikke hvilken verdi dagens tidsserier vil kunne få i framtida.

Bo Andersen slo det fast: - I dag har ikke universiteter, institutter eller etater ressurser til å ivareta lange og romlig representative dataserier.

Gunnar Sand, direktør ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), mente at penger til tidsserier oppfattes som usexy. - Derfor bør det ikke være konkurranse om penger til slik datafangst ved hvert veiskille. Vedlikehold av overvåkning og tidsserier bør ikke settes opp mot forskningsmidler. I stedet burde vi ha et eget program som tok hånd om å finansiere lange dataserier, sa Sand og pekte på et mulig ansvar for sektordepartementene som anvender dataene.

Tidligere avdelingsdirektør for Klima og miljø, Kirsten Broch Mathisen, gjorde det klart at Forskningsrådet ikke har som mål å drifte lange dataserier. - Vi hadde en gjennomgang av serier og laget en prioriteringsliste for noen år siden. Det er noe vi kan gjøre igjen. Den gangen foreslo vi også en øremerket bevilgning.

- Hvis det er tidsserier som er viktig må forskningen selv prioritere dem, mente Statssekretær Kyrre Lekve fra Kunnskapsdepartementet. - Det er naturlig at når spesielle satsinger, som Polaråret, er over, går bevilgningen noe ned. Ambisjonsnivået kan alltids diskuteres. Vi har imidlertid bevilget 45 millioner til et polarforskningsprogram fra 2011 og vi jobber for at polarforsknings skal komme sterkere inn i EUs 8. rammeprogram.

Han var åpen for å øke infrastrukturbevilgningene. - Men forskerne må også være med på prioriteringsdiskusjoner, sa statssekretæren. Han uttrykte skepsis til å ta ansvaret for tidsseriene bort fra institusjonene.

Forbilledlig organisering

Konferansen var en del av Vitenskapsåret. Lekve hilste konferanse på vegne av regjeringen. - Sett fra vår side, er IPY en suksesshistorie. Programmet har uten tvil styrket Norges posisjon som polarnasjon og har vært et viktig element i regjeringens Nordområdesatsing, sa Lekve.

Han pekte på flere forhold som har gjort at programmet har blitt så vellykket. Det har kommet fram mye ny kunnskap som er viktig for forvaltningen. Tverrfagligheten, de sterke miljøene, det gode internasjonale samarbeidet og evnen til å utvikle innovative arbeidsmåter har vært medvirkende. - Dere har også vært utrolig flinke til å formidle, involvere og skape et bredt engasjement. Jeg leste boka fra programmet på flyet, og det har blitt en utrolig bra bok for oss politikere, selv om det selvsagt er den vitenskapelige publiseringen som til slutt teller.

Lekve pekte på oppbygningen og organiseringen av programmet som et viktig suksesskriterium. - Forskningsspørsmålene har blitt stilt av forskerne selv, sa han.

UNIS-direktør Sand sluttet seg til at Polaråret har vært et fantastisk, ja forbilledlig, program. Han pekte på bred faglig profil, god finansiering, friske midler, tung stimulans til samarbeid og åpne arenaer. - IPY viser at det bare er å skrive ønsket atferd inn i programbeskrivelsen, så blir det slik, mente han.

Sand mente at Polaråret har gitt statusen til polarforskning et løft. - Det er ikke lenger sært å studere i Longyearbyen. UNIS har økt studentproduksjonen med 50 % og hatt en firedobling av forskningsporteføljen - mye takket være Polaråret.

Polarinstituttets forskningsdirektør var mer forbeholden. - Ja, det var bra med bottom-up. Problemet var at finansieringen ble ujevn både nasjonalt og internasjonalt.  Derfor ser det ut til at arven etter IPY blir svakere enn ambisjonen. IGY etterlot seg en mer varig arv.

Oppfølging gjennom International Polar Decade (IPD)?

Mot slutten av denne uka har ledere fra de viktigste institusjonene vært samlet til en workshop i St.Petersburg for å diskutere et polartiår (IPD) som oppfølging av IPY. Møtet er organisert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og Naturressursdepartementet i Russland. Formålet med et IPD, slik det nå avtegner seg, vil eventuelt være å følge opp og bygge ut de observasjonsystemene som er viktige for å sikre bedre klima- og værvarsler. Det gjenstår å se hvordan oppslutningen blir om dette russiske initiativet.

Bo Andersen uttrykte betinget tro på prosjektet: - Det vil kreve store ressurser. Vi har allerede forpliktelser knyttet til ESFRI-prosjektet SIOS på Svalbard og Barents Watch. Men hvis myndighetene viser finansieringsvilje og norske institusjoner legger teigkampen til side, kan IPD bli til noe, mente han. - Vi trenger et internasjonalt strukturert samarbeid med en viss tidshorisont for å ha noe å hekte de lange tidsseriene på.

Forskningsrådets Kirsten Broch Mathisen understreket at signalene er klare; Norge skal fortsatt være en ledende polarforskningsnasjon. - Vi merker at interessen er økende. I EU nevnes Arktis stadig oftere. Vi må ha tilstrekkelig med ressurser til å være med på laget, også hvis IPD blir realisert.

Hun advarte imidlertid mot at IPD får eierskapet alene for oppfølgingen av Polaråret. - IPY er mye bredere enn det som ligger på bordet når det gjelder IPD.

Program vs. nysgjerrighetsdrevet forskning

Panelet var også en sveip innom et hovedtema i norsk forskningsdebatt, blant temaer som rekruttering, kvinner i forskning og nordområdesatsing. En påstand fra salen om at det blir stadig mindre penger til grunnforskning tilførte litt temperatur.

Kyrre Lekve viste til at forskningsbevilgningen har økt sterkt under en rødgrønne regjeringen - også bevilgningene til grunnforskning. Realveksten er 27 % totalt i perioden. - Bevilgningene skal fortsette å øke, sa han.

Bo Anderssen fant det merkelig å omtale Polaråret som styrt programforskning. Han mente tilnærmingen hadde vært åpen, bottom-up og med svært svake føringer - og at forskningen derfor i høyeste grad hadde vært nysgjerighetsdrevet.

Han fikk langt på veg støtte fra Kyrre Lekve: - IPY har vist hvordan programforskningen skal drives, sa statssekretæren i sitt sluttinnlegg.