Det norske Polaråret avsluttet

Over 120 deltakere har vært samlet til nasjonal sluttkonferense i Tromsø 12. og 13. april, for å sette punktum på en verdig måte.

Foto: Kristen Ulstein
Øystein Hov har ledet IPY-komiteen siden starten.Leder for den norske IPY-komiteen, Øystein Hov fra Meteorologisk institutt, erklærte Polaråret som en suksess. - Både datainnsamlingen, forskningen og aktivitetene innenfor formidling og utdanning har vært svært vellykket, sa han.

På konferansen har så å si alle prosjektene presentert sine resultater. Forskerne har vært fulle av lovord når det gjelder de mulighetene finansieringen og tilretteleggingen fra Forskningsrådet ga dem under Polaråret.

- Vi står overfor store utfordringer i Nord, som bare kan løses gjennom sirkumpolart samarbeid. Etter min mening har vi aldri stått så godt rustet til sammen å ta fatt på disse utfordringene, som vi gjør nå etter Polaråret, sa universitetsdirektør Lasse Lønnum ved Universitetet i Tromsø i sin åpningstale.

Ikke bare lovord

Øystein Hov var imidlertid også litt mer kritisk i sitt innlegg. Han la vekt på behovet for å ha observasjonssystemer og operasjonelle tjenester i polarområdene som bygger på "sterk" infrastruktur:

- Polaråret baserte seg i ganske stor utstrekning på "svak" infratruktur, som feltarbeid, ekspedisjoner og midlertidige observasjonsplattformer. Slike aktiviteter gir stor framgang på kort sikt - og Polaråret ga i mange tilfeller et godt bilde av fenomener som har vært lite belyst. Men utsnittet av variabiliteten i klimasystemet blir likevel begrenset, sa Hov.

- Vi trenger også sterk infrastruktur og vi trenger å etablere og opprettholde lange tidsserier for å lykkes med å forstå dynamikken i klimaendringene, sa komitelederen. Han understreket imidlertid at Polaråret også har utløst og støttet opp om mer varige forsterkninger av overvåknings- og observasjonssystemer, som SIOS på Svalbard.

Boklansering

Polaråret takker for seg med boka "Polaråret - Det norske bidraget", som ble lansert i dag. Boka er en populær framstilling av forskningsprogrammet og prosessen med etablering av det, de 28 forskningsprosjektene - og formidlings- og undervisningsaktivitetene.  Boka er rikt illustrert med bilder fra forskningsaktiviter og feltarbeid. Den kommer både i norsk og engelsk utgave.

Boka er det norske IPY-programmets sluttrapport. Den presentere forskningen på en lettfattelig måte - både forskningsprosessen og funnene. Komiteleder reflekterer rundt de samlede resultatene og framtida for polarforskningen. Flere av de ansatte i sekretariatet gir også sine vurderinger.

Boka er både en dokumentasjon av helheten i Norges bidrag og en markedsføring av norsk polarforskningen. Den egner seg til gave til medarbeidere og samarbeidspartnere både i Norge og internasjonalt.

Seiglivet forskningsprogram

Det hele har vært litt vanskelig å forklare fra starten, for den intensive datainnsamlingen under International Polar Year varte i to år - fra mars 2007 til mars 2009. Ideen var å samle data gjennom to påfølgende sommersesonger i Arktis og tilsvarende i Antarktis. I juni i fjor var forskere fra hele verden samlet til IPY Oslo Science Conference, som endelig avsluttet det internasjonale programmet.

Men sant å si er det ennå ikke helt slutt. For om et år, 22.-27. april 2012, er det ny verdenskonferanse i Montreal i Canada: "From Knowledge to Action".

Les også:

Kaldt på grunn av oppvarming, Universitetet i Tromsø

Hvor høyt skal naustet bygges? Universitetet i Tromsø