Havisen i nord minker fortsatt

havis-ing (Ingressbilde)

Trenden de siste årene, med markant reduksjon i havisen i Arktis, fortsetter også i år. I juli var havisutbredelsen i polhavet det tredje minste den har vært siden satellittovervåkningen begynte i 1979. Bare i rekordårene 2006 og 2007 var det mindre is.

Gjennomsnittlig havisutbredelse i Arktis i juli 2009. Den rosa streken viser gjennomsnittet for årene 1979-2000.Foto: NSDIC
Gjennomsnittlig havisutbredelse i Arktis i juli 2009. Den rosa streken viser gjennomsnittet for årene 1979-2000.
Det er mange ulike fysiske forhold som påvirker havissmeltingen i sommersesongen. Både strøm, vindretninger, skydekke, nedbør, luft- og vanntemperatur har betydning. Slik værforhold varierer fra år til år, vil også havisutbredelsen fluktuere. I 2008 var havisen betydelig større enn de to foregående årene.

De siste dataene fra NASA viser at havisen i Arktis dekket 8,81 millioner kvadratkilometer i gjennomsnitt i juli i år. Det var 250.000 kvadratkilometer mindre enn i 2008, og 1,29 millioner kvadratkilometer mindre enn gjennomsnittet for årene 1979-2000. Dette gir grunnlag for å slå fast at trenden fortsetter, selv om utbredelsen fortsatt var 680.000 kvadratkilometer større enn i rekordåret 2007.

Det er uvanlig lite is i Kara-havet, Baffin-bukta og langs nordkysten av Russland. Bare i Hudson-bukta er det mer is enn vanlig i år.

Smeltingen i juli tok imidlertid like mye av havisen i år som i rekordåret 2007. Det skyldes at værmønsteret har vært mye godt det samme i sommer som i 2007, med sterke høytrykk, varme vinter og klar himmel i den vestlige delen av Arktis, særlig i Beaufort-havet - i følge NASA.

Lange trender

- Det har vært mindre oppmerksomhet om havisen det siste året, etter at isutbredelsen tok seg litt opp igjen i 2008, sier Olav Orheim. Han har forståelse for at dramatiske rekorder som i 2007 gir selvsagt store medieoppslag. - Men det er viktig at verken forskningsprioriteringer eller klimapolitikken styres av mediebildet. Den folkelige sammenblanding av klima og vær skaper noen kommunikasjonsutfordringer. Når vi snakker om klima, mener vi lange trender over mange år, ikke standardavvik fra år til år, og definitivt ikke været fra dag til dag, sier sekretariatslederen for Polaråret.

Diagrammet viser utvikling i isutbredelse (min. 15% isdekke) gjennom smeltesesongen. Den grå streken er gjennomsnittet for referanseperioden 1979-2000, med standardavvik. Den grønne (stiplet) streken er rekordåret 2007, mens 2009 er representert med en blå strek.NoneDiagrammet viser utvikling i isutbredelse (min. 15% isdekke) gjennom smeltesesongen. Den grå streken er gjennomsnittet for referanseperioden 1979-2000, med standardavvik. Den grønne (stiplet) streken er rekordåret 2007, mens 2009 er representert med en blå strek.Forskerne er særlig interessert i sommerens isminimum og vinterens ismaksimum. Det vil si isens tilstand og utbredelse den dagen det begynner å fryse til igjen, vanligvis midt i september, og den dagen det begynner å smelte, vanligvis sent i februar/begynnelsen av mars. Det gjenstår å se om høyere havtemperaturer og værforholdene forøvrig vil bidra til rekordsmelting også i år. - Lite sannsynlig, men fortsatt mulig, sier Walt Meier ved NSDIC (National Snow and Ice Data Center) i Colorado til nyhetsbyrået AP.

Tynnere is

Alder på havisen i Arktis ved ismaksimum i gjennomsnitt for årene 1981-2009 og i februar 2009. Lys blått viser is som er mindre enn ett år gammel, mørkere farge viser stigende alder på isen.NoneAlder på havisen i Arktis ved ismaksimum i gjennomsnitt for årene 1981-2009 og i februar 2009. Lys blått viser is som er mindre enn ett år gammel, mørkere farge viser stigende alder på isen.

NSDIC har allerede annonsert en rekord i år: Ved ismaksimum i februar 2009 var det mindre flerårsis i Polhavet enn noen gang tidligere. Mens ettårsis utgjorde 40 % av isdekket da satellittmålingene startet for 30 år siden, utgjorde ettårsisen hele 70 % i slutten av februar i år. Alderen på isen er avgjørende for sårbarheten. Ettårsisen er tynn og det meste av denne isen vil smelte om sommeren.

Satellittbildene viser at flerårsisen nå er pakket langs nordkysten av Grønland og Canada, mens det langs kysten av Alaska og Russland, og i det meste av Polbassenget bare er ettårsis. NSDIC har kalkulert at mindre enn en tidel av isen er mer 2 år gammel. Mer enn 5 år gammel is utgjør bare 7 % av isdekket. I 1987 var, til sammenligning, 57 % av havisen mer enn 5 år gammel og hele 25 % mer enn 9 år gammel! Så gammel is finns ikke lenger, i følge NSDIC.

Det er det rådende mønsteret i vind og strømforhold i Polhavet som fører til at den hardere og tykkere flerårsisen driver mot canadisk Arktis. I sommer har dette ironisk nok ført til at Nordvestpassasjen er helt blokkert.

Ingressbildet: Fersk tallerkenis i Isfjorden ved Longyearbyen. Foto: Svein Holo, SAMFOTO

Sist oppdatert: 11.08.2009

Mer om " Klima og miljø "

Mer om " Hav og is "

Tilhører tema