Vil redusere sot for å hindre smelting

Skrevet av Susanne Moen Stephansen, journalist

Publisert: 03.06.2009

uver-ing (Ingressbilde)

Ministrene i Arktisk råd er blitt enig om å gjøre en felles innsats for å redusere utslippene av sot, ozondannende stoffer og metan. Slik kan nemlig klimaendringene i Arktis bremses.

- Det er gledelig at denne forurensningen kommer på den politiske dagsordenen, sier Andreas Stohl, forsker ved NILU og prosjektleder for POLARCAT - et polarårsprosjekt som studerer transport av luftforurensing inn i Arktis. Særlig sot (black carbon), bakkenært ozon og metan blir fulgt opp i prosjektet.

- En reduksjon i disse utslippene vil være effektive tiltak for å bremse nedsmeltingen i Arktis. Dette er alle sterke klimadrivere med relativt kort levetid. Sot er like viktig for klimabalansen i arktiske strøk som CO2, men levetiden er på bare noen uker, i motsetning til CO2 som har nesten 100 års levetid, forteller Stohl.

Nest største kilde til global oppvarming
Sot og annen partikkelforurensning som dannes fra utslipp av fossilt brensel, biobrensel og biomasse, varmer kloden. Faktisk antar man at sot er den nest størst kilden til global oppvarming.

Soten påvirker strålingsbalansen i atmosfæren ved at den absorberer stråling fra sola og har en oppvarmende effekt på atmosfæren. Partiklene kan også påvirke klimaet indirekte ved å forandre skyene. I tillegg reduserer sot snøens refleksjonsevne når den blir avsatt på is og snø, noe som fører til at isen smelter raskere.

(Teksten fortsetter under bildet)

Foto: NILU


Slutt på bråtebrann
Arktisk Råd har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal anbefale tiltak for å redusere disse kortlevde klimagassene og -driverne.

Vedtaket setter sluttstrek for ett års arbeid med undersøkelser utført av Arktisk Råds vitenskapelige avdeling, AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme), som spesifikt har forsket på andre klimagasser og klimadrivere enn CO2, som har betydning for arktisk nedsmelting.

Tiltak som AMAP har pekt på er reduksjon av bråtebrenning, forskning på andre kilder til sotspredning i Arktis, og ytterligere reduksjon av metanutslipp verden over.

Viktig kunnskap fra POLARCAT
POLARCAT-prosjektet har de to siste årene samlet inn data på nettopp dette feltet, ved hjelp av alle tilgjengelige målemetoder: satelitt, fly, båt, landmålinger og modelleringer.

Denne uken samles deltakerne i prosjektet, som er fra flere enn 20 land, på en workshop i New Hamphire. USA, hvor resultatene innsamlet under POLARCAT vil stå i sentrum. 

– Beslutningen i Arktisk Råd er basert på solid vitenskapelig arbeid, men det er fortsatt spørsmål og avklaringer som må gjøres, sier prosjektleder for POLARCAT Andreas Stohl.

- Arbeidet som presenteres på POLARCAT-møtet, vil utvilsomt være nyttig for prosessen i Arktisk Råd, og vil gi regjeringene mer solid kunnskap som grunnlag for å treffe mest mulig effektive tiltak, hevder Stohl.

Kilde: NILU

Sist oppdatert: 03.06.2009

Tips en venn Utskriftsvennlig versjon

Mer om " Lys og luft "

Mer om " Klima og miljø "

Det norske IPY-sekretariatet, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St.Hanshaugen, 0131 Oslo - Redaktør: Kristen Ulstein