Rein snø

Er det skare eller bløtsnø i skisporet? Mange av oss er lidenskapelig opptatt av snøforholdene i disse påsketider. Men de færreste kan skilte med en snøkunnskap på linje med reindriftsamenes. Når en reingjeter skal overta vakten etter en annen, utspiller det seg nemlig en samtale som kan sammenlignes med informasjonen som utveksles mellom to sykepleiere:Det er fagspråk og presise begrep.

På samisk finnes det nemlig 300 analytiske begrep om snø, alle med tilknytning til rein og avgjørende for å finne beitet under lagene med snø. Nå skal kunnskapen dokumenteres.

Urørt snø
Foto: Anita Thorolvsen Munch
BIDRAR I CEAVVI: Ristin Ravdna Eira (23) og Ellen Bals (23) - Reindriftssamene har svært mange ord om snø; konsistens, hvor hard eller kornet den er. For reingjeteren handler det nemlig om å føre flokken dit hvor det ikke har vært rein før, for da vet man at det er mat under snøen. Det heter oppas - urørt snø. Guohtun handler om tilgangen til beitet gjennom snøen. Hvert begrep har omfattende informasjon om snøprofilen og reinens mulighet til å finne mat, forteller Ristin Ravdna Eira og Ellen Bals.

Jentene er to av prosjektmedarbeiderne språkforsker Inger Marie Gaup Eira har med på laget i forskningsprosjektet CEAVVI, som er en del av det større polarårsprosjektet Ealat.

Les mer om CEAVVI her

Gaup Eira kartlegger og systematiserer hvordan reindriftsamene omtaler snøen og karakteriserer forandringene i den i forhold til reinen. Hvilke strategier de bruker for de ulike snøtypene. Hvordan de fører reinflokken dit maten finnes og bruker kunnskapen til å tilpasse seg de klimatiske endringene. Hun ser også på reindriftsamenes kunnskap i forhold til hva meteorologene og isforskerne sier om snøforhold, vær, vind, topografi, vegetasjon og så videre. 

- Reindrift er sterkt knyttet til det samiske språket, og reinsdyr. De mange begrepene om snø er en viktig del av deres daglige virke.  I dag er svært lite av reindriftsamenes kunnskap om å klimaforholdene dokumentert. Denne kunnskapen er ervervet og videreført gjennom generasjoner og står i fare for å gå tapt, sier Eira. 

Foto: EALAT
I FELT: Forsker Inger Marie Gaup Eira samler "ridni"

- Det har skjedd enrome endringer innenfor reindrift de site femti årene, og det kommer til å skje enorme endringer de neste. Viktigheten av å dokumentere tradisjonell kunskapen før den forsvinner er svært viktig.

Fører gjeterdagbok
Inger Marie Gaup Eira har seks informanter blant flyttsamer i Vest-Finnmark reinbeiteområde som alle fører detaljert gjetedagbok, hvor de blant annet beskriver snø, temperatur- og vindforhold hver dag gjennom hele snøåret. I tilegg foretas dybdesamtaler med informantene. Fra Meteorologisk Institutt får hun alle meteorologiske data for de samme områdene.

Gaup Eira assisteres også av 8 unge prosjektmedarbeidere innefor reindriftfag som skal drive feltarbeid, blant dem er Ristin Ravdna Eira og Ellen Bals. De skal dokumentere kunnskapen de eldre har om rein, vær og vind. Planen er at de skal kunne ta mastergrad under Ealat-prosjektet.

- Alle vi snakker med sier at været har endret seg. At det er store variasjoner i temperatur, vær og vind. Værforholdene de siste vintrene har de aldri opplevd før.

- Snø er meget viktig for reindriften. Det er den viktigste faktoren for overlevelse i vinterbeiteområdene. Dette kommer tydelig frem når man ser på det samiske språket og dets vokabular om snø. Uten snø, ingen reindrift. Blir snøen borte, så forsvinner reindrifta og språket med den, avslutter de to studentene.

Foto: Morguefile


Noen eksempler som viser hvordan reindriftsamene beskriver forandringene i snøen og snøforhold:

To begrep som ofte er brukt i reindriftsammenheng er čiegar og oppas. Disse danner ytterpunkter av en skala, der čiegar er snø som er blitt berørt og tråkket opp av rein og oppas er snø, som ikke er berørt og tråkket på.

Hvis et menneske går i oppas, vil hun ha vanskeligheter med å gå, men for reinen er dette en bra snøtype. Forklaringen på dette er at snøen viser at her har det ikke vært andre og tråkket snøen og beitet som ligger under den. Reindriftsamen sjekker snøen og beite ved å grave en grop for å undersøke snølagene. 

Hvis det regner på våt mark om høsten etter at snøen er kommet og dette fryser til, fører det til botneskárta (norsk: isaktig snølag som er frosset til marka)

Når marka varmer opp botneskárta, kan den endres til seaŋaš (norsk: kornsnø i nederste snølag). Seaŋaš ser ut som grovsalt. En informant forteller, ifølge Gaup Eira, at når man skal smelte snø til vann, er det best å bruke seaŋáš, og ikke vahca (norsk: nysnø/overflatesnø).

Hvis du graver et hull i snøen beskrives snølagene slik av Gaup Eira:
Det øverste snølaget er muohtagiera, og der det også er vahca (nysnø/overflatesnø), så er det geardni (islag), og så er det ceavvi (hard sammenpakket snø, som bærer folk og dyr). Ceavvi er hard snø om våren, som er årsaken til heajos guohtun, som forteller at det er vanskelig for reinen å komme seg til maten, det kan være mye snø, snøen kan være hard, med lag av is både nær marka og i snølagene og reinen bruker mye energi på å nå maten. Det betyr at reinen ikke klarer å grave gjennom det og da vil det ikke nå maten i bunnen. Det nederst laget er seaŋaš (kornsnø).

Foto: Trym Ivar Bergsmo