Bjørn under angrep

Kan isbjørnen overhodet takle den kombinasjonen av klimaendringer og miljøforurensing den er utsatt for? Det er et spørsmål mange har stilt, ikke minst etter at bildene av druknende isbjørn på leting etter isflak begynte å dukke opp i media.

- Selv om man vet at isbjørn har veldig høye nivåer av miljøgifter, så vet man fremdeles lite om i hvor stor grad de påvirker overlevelse- og reproduksjonsevnen til isbjørnen, sier Bjørn Munro Jenssen. Han er professor og prosjektleder i isbjørnehelseprosjektet BearHealth. Om ikke lenge vet han og forskergruppen hans mer. I løpet av to feltsesonger har de nemlig tatt blodprøver fra mer enn 200 isbjørner på Svalbard, og sjekket dem for en rekke miljøgifter samt vitamin- og hormonnivåer.

Nå har resultatene begynt å tikke inn.

Rustet for framtiden?
Vi vet at isbjørnen har overlevd under langt varmere forhold enn den lever i nå. Forskjellen er imidlertid at tidligere varmeperioder fant sted lenge før menneskene hadde begynt å pumpe ut industrigifter som PCB, BFRer (bromerte flammehemmere) og pesticider.

- Et varmere klima krever at isbjørnen tilpasser seg både fysiologisk og atferdsmessig.  BearHealth ser på hvordan kombinasjonen av miljøgifter og klimaendringer virker på bjørnen. Så langt har vi analysert alle isbjørnprøvene våre fra 2007, men forskerne mangler fremdeles noen resultater fra 2008, sier prosjektleder og professor Bjørn Munro Jenssen.

Han regner med at resultatene fra prøvene vil være klare allerede i mai.

- Da kan vi også si mer om utviklingen av miljøgiftnivåene i isbjørn på Svalbard de ti siste årene. Blant annet om effektene er redusert de siste ti år, sier Munro Jenssen. Han forteller at forskerne også har analysert materiale fra 1997.

Foto: Chantal Werleman/UNIS
Forstyrrer balansen
PCB, BFRer og pesticider er såkalte persistente stoff. Det betyr at de ikke brytes ned så lett. De hoper seg opp i fettet på isbjørnen, påvirker vitaminopptaket og svekker immunforsvaret. 

Giftene kan også påvirke nervesystemet og hormonfunksjoner som kjønnshormoner og stoffskiftehormoner. 


- Effekten av det kan føre til at reproduksjonen reduseres, at dyrene kommer i brunst til feil tidspunkt, eller føder unger til feil tidspunkt. Effekter på stoffskiftehormoner kan gjøre at de ikke klarer å tilpasse seg endringer i temperaturforhold eller ikke klarer seg gjennom perioder med liten tilgang på føde, forteller Munro Jenssen.
 
- Hormonforstyrrende miljøgifter kan også medføre beinskjørhet hos isbjørn. Mange miljøgifter kan også påvirke læringsevne, koordineringsevne og hukommelse, og kan derfor redusere bjørnens jaktsuksess og evne til å navigere i det stadig skiftende isødet.

Bjørneunger i trøbbel
- Mest urovekkende er den lumske effekten miljøgiftene kan ha på bjørnungene. Siden giftene lett blir tatt opp i fett, er den kraftige isbjørnmelken full av kjemikalier. Derfor kan ungene ha høyere giftkonsentrasjon i blodet enn de voksne bjørnene, forteller stipendiat Jenny Bytingsvik til tidsskriftet Gemini.

At giftige kjemikaler kan påvirke utviklingen av ungenes nervesystem, er ikke Bytingsvik i tvil om. Det store spørsmålet er hvordan.

- Vil det påvirke den kognitive utviklingen og adferden, spør hun. - Eller vil giftene etter hvert ødelegge bjørnens evne til å tilpasse seg klimaendringene?

Foto: Nymoen


Foto: Rachel Haug
Stipendiat Jenny Byttingsvik For tiden tilbringer Bytingsvik lange dager i laben på Vrije Universiteit i Amsterdam med en forskningsruppe ledet av Dr. Timo Hamers. Her studerer hun hvordan miljøgiftene binder seg til transportproteiner i blodet til isbjørn, og hvordan det påvirker stoffskiftehormoner.

Dr. Timo Hamers har i flere år forsket på konkurerende binding mellom hormonet thyroxin (T4)  - et viktig stoffskiftehormon som bl.a er viktig for utvikling av nervesystem, temperaturregulering og generell vekst og utvikling og Metabolittene som er nedbrytningsproduktene av bla. PCB og bromerte flammehemmere (BFRs).

- Metabolittene har en annerledes kjemisk oppbygging enn morkomponentene. De vi fokuserer på er såkalte hydroxymetabolitter. Deres struktur minner veldig om naturlig thyroxin (T4). Disse metabolittene har vist seg å bindes sterkt til thyroidhormonenes (stoffskiftehormoner) transportproteiner (transthyretin, TTR) i blodet, og ser ut til å være en av hovedårsakene til endring i thyroidhormonet hos dyr (og mennesker), forteller Bytingsvik.

- Vi jobber med å modifisere den metoden de bruker her til å kunne brukes på isbjørnplasma også. Når vi er ferdige med det blir det å starte opp på de virkelige prøvene av isbjørn, avslutter Bytingsvik.

Finn ut mer om prosjektet:
BearHealth er del av et større internasjonalt prosjekt, og den norske delen av prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges-teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU), Norsk polarinstitutt (NP), Norges veterinærhøyskole (NVH) , Veterinærinstituttet. (VI) og Universitetet i Oslo.

Les mer på BearHealths egne hjemmesider

Les Gemini-artikkelen her