Ferdig med første fase

Det norske Polaråret åpnet med et stort arrangement med skolebarn på Rådhusplassen i Oslo 1.mars 2007, og det var åpninger både i Tromsø og Longyearbyen. Både da og gjennom feltarbeid og ekspedisjoner siden, har Polaråret fått mer medieoppmerksomhet enn noe annet forskningsprogram i nyere tid. Uvanlig mange mennesker har blitt kjent med, og til dels involvert i, forskningen under Polaråret - gjennom media og gjennom en lang rekke formidlings- og utdanningsaktiviteter.

Avlutningen av observasjonsfasen ble markert i FN-byen Geneve denne uka, i regi av Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) - en av de to initiativtakerne.

Ny standard for forskningssamarbeid

International Polar Year har også satt en ny standard for internasjonalt forskningssamarbeid. Hele 160 forskningsprosjekter er under gjennomføring - de fleste med klimatema. Totalt er det brukt 8,5 milliarder kroner i en ekstraordinær innsats og over 60 land har deltatt. Felles bruk av logistikk har gjort mulig å nå lenger ut og dekke større områder med observasjoner en noen gang før. Viktige eksempler på dårlig kartlagte områder som nå er dekket er Polhavet og det indre av Antarktis.

Moderne teknologi har gjort det mulig å samle inn større mengder klimadata fra polområdene enn noensinne tidligere. Polaråret vil bidra til at FN's Klimapanels (IPCC's) framskrivinger vil måtte endres på flere punkter. Det slår den internasjonale styringskomiteen for IPY fast i en rapport som ble lagt fram i Geneve 25.februaer.

Foto: Kristen Ulstein
Vladimir Kofiyakov fra Russland og Melianie Raymond, student i Danmark, ble trukket fram og fikk deltakersertifikat som representant for de 50.000 forskerne og teknikerne som har vært involvert. Med avslutningen av beltevognsekspedisjonen i Antarktis, avsluttes også den siste av i alt fire feltsesonger i Polaråret 2007-2008. Men Polaråret er ikke over, verken i Norge eller internasjonalt. Flere prosjekter fortsetter feltaktiviteten også i 2009; alle prosjektene går nå inn i en fase med analyser, sammenligninger av data, og publisering.

Analysearbeidet vil pågå i flere år framover. De første muligheten for hele bredden av prosjekter til å presentere sammenstilte vitenskapelige resultatene vil bli på den internasjonale forskningskonferansen IPY Oslo Science Conference 8.-12. juni 2010. Forskningsrådet er arrangør. Vi venter 3-5000 polarforskere fra hele verden.

Bedre evne til å forutse klimaendringer

De fleste polarforskerne har hatt en systemtilnærning og har jobbet tverrfaglig under Polaråret, slår Nature fast i en fire siders artikkel som kom ut på fredag. IPY har gitt nok data til å trekke en solid grunnlinje som framtidige observasjoner kan sammenlignes med, skriver tidsskriftet.

Amerikaneren David Carlson, som leder det internasjonale sekretariatet i Cambridge, sier til Nature at ambisjonen er høyere enn å tegne et bilde av tilstanden i øyeblikket. - Oppgaven framover er å oversette observasjonene vi har gjort til mer pålitelige forutsigelser. Det vi har sett gjennom Polaråret er hvor dårlig evnen vår til å forutse utviklingen i klimasystemet fremdeles er, sier Carlson. - Vi visste før Polaråret at systemet var i endring, nå begynner vi å innse hvor dyp denne endringen er.

Den vitenskapelig publiseringen framover vil etter alt å dømme gi en lang bedre forståelse av hvordan ulike fenomener i det geofysiske og økologiske systemet samvirker - og ikke minst hvordan koblede fenomener i polområdene påvirker det globale klimasystemet. Værvarslingen vil bli klart forbedret, som et resultat av en sterk økning i antall automatiske værstasjoner i Arktis. Vi vil også få bedre kunnskap om hvordan klimaendringene endrer livene til folkene i nord.

Det norske bidraget

Norge er tredje største økonomiske bidragsyter i verden og har gjennom IPY igjen markerte seg som en framtredende polarnasjon. Den norske regjering bruker til sammen ca 380 millioner kroner fordelt på 30 IPY-forskningsprosjekter (4 prosjekter er finansiert over andre program). I tillegg blir det brukt rundt 20 millioner kroner til formidlings- og utdanningsaktiviteter - blant annet 21 større prosjekter.

Forskningsprosjektene har gjennomført omtrent 100 større og mindre feltaktiviteter, ekspedisjoner og tokt - gjennom to sommersesonger i Arktis og to i Antarktis.

Hele 49 doktorgradsstudenter og postdoc-stipendiater er finansiert av Polaråret og kommer til å levere viktige bidrag til vår forståelse av polområdenes plass i klimasystemet på kloden.

Ingressbildet: Norge markerte seg godt under feiringen av feltavslutning i FN-pallasset og hovedkvarteret ti Verdens Meteorologiorganisasjon i Geneve denne uka. (Foto: Kristen Ulstein)

Se NRK's dekning
av avslutningen av siste feltsesong i Polaråret og ankonsten til beltevognsekspedisjonen til Troll:

Dagsrevyen mandag
Kveldsnytt mandag 23. februar (Oppsummering av Antarktis-møtet)

Nett:
Uvær stanser minister-ekspedisjon
Orkan utsetter ministermøte
Det blir tur til Antarktis
Klimatoppar endeleg framme
Antarktis-ekspedisjonen i mål
Antarktis-møtet ga resultater