Polaråret allerede suksess-erklært

Nesten to år er gått siden Det internasjonale polaråret ble åpnet med fest og fyrverkeri over hele verden 1. mars 2007. Den intensive datainnsamlingsperioden er nå fullført.

For forskerne som deltar i denne enorme forskningsdugnaden, er det på mange måter nå det begynner. Etter to år går de nå inn i en annen aktiv og svært viktig periode: Alle dataene er samlet inn - nå skal de bearbeides!

Noen foreløbige resulater ble imidlertid servert deltakerne på den nasjonale konferansen for IPY Norge (de norske prosjekten i Det internasjonale polaråret), som åpnet i Tromsø onsdag. Konferansen er en del av den store, internasjonale Arctic Frontiers-konferansen som arrangeres årlig i Tromsø.

Suksess
- Polaråret er et unikt forskningsprogrampå flere måter, sa Kirsten Broch Mathisen, direktør for Avdeling for klima og miljø i Norges forskningsråd, i sin åpningstale. - Det bringer oss svært relevant kunnskap i forhold klimakrisen, som fremdeles er vår tids største drama, bare kort avbrutt av av den mye mindre dramatiske finanskrisen. Timingen er perfekt, sa Mathisen.

- Polaråret er også unikt når det gjelder den enorme datamengden som er samlet inn, og det omfattende internasjonale samarbeidet Polaråret har ført til. Den koordinerte innsatsen har ført til at man har oppnådd mye mer enn det de nasjonale budsjettøkningene til polarforskning skulle tilsi, sa Mathisen.

Har åpnet opp Arktis
Det internasjonale polaråret har hatt flaks i forhold til både fokuset på klima og den politiske interessen for Nordområdene, sier leder for den norske IPY-komiteen, Øystein Hov.

- Kunnskapen som kommer fram her, er viktig for mange. Når det gjelder Arktis, har forskningsprosjektene åpnet opp regionen på mange måter. Vi har nå samlet inn data hentet fra både hav, is, land og atmosfære, og på sikt vil det gi ny og nødvendig kunnskap om denne regionen somså mange har blitt interessert i.

Resultater
Foto: Anita T. Munch
Prosjektleder Hanne Christensen, her som tilhører til konferansen.Det norske IPY-budsjettet er på 320 millioner kroner. Dette gjør Norge til den tredje største bidragsyteren, etter USA og Canada. 30 norskledete prosjekter er finansiert av IPY gjennom Norges forskningsråd. Man regner dessuten med at norske forskere er involvert i hvert andre IPY-prosjekt internasjonalt.

På den norske IPY-konferansens første dag ble ny kunnskap om blant annet polare lavtrykk, permafrost og isbreer presentert, i tillegg til forskning om tilstanden til isbjørnen og målinger av innholdet av miljøgifter i fisk og fugl.

- Det er mindre permafrost i Norge enn vi tidligere har trodd, sa leder av permafrost-prosjektet TSP Norway, Hanne Christensen. - Og det viser seg at permafrosten i prøver tatt på Svalbard har lavere tempratur, enn permafrosten vi har tatt prøver av på fastlandet rundt Tromsø.

Følg med på Polarårets sider for flere forskningsresultater.
Se webcast fra Arctic Frontiers ved å klikke på banneret på hjemmesiden.
Les Sylvi Inez Liljegrens blogg fra Arctic Frontiers