Isbreene i Norge, vokser eller minker de?

Skrevet av Kristen Ulstein, Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 27.11.2008

bre-ing (Ingressbilde)

Denne uka har forvirringen vært total. Med utgangspunkt i Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) målinger av posisjonene til brefrontene, har ulike medier trukket helt ulike konklusjoner.

SE ISBRE-SIMULATOR (MULTIMEDIA) -> 


Trettito breer ble målt i 2008, åtte breer i Nord-Norge og 24 breer i Sør-Norge. Tjuefire breer hadde tilbakegang. Fåbergstølsbreen i Jostedalen i Luster hadde en tilbakegang på 60 meter, mens Brenndalsbreen i Stryn trakk seg tilbake 56 meter. Bondhusbreen, en vestlig utløper fra Folgefonna i Kvinherad trakk seg tilbake 50 meter.

Tre breer viste derimot framgang, mens fem breer bare hadde liten endring i frontposisjon (+/- 2 meter).  Isbreer som Jostedalsbreen, Folgefonna og Svartisen har vokst de siste to årene, samtidig som flere av brearmene til disse breene er blitt betydelig mindre.

Briksdalsbreen

Tilbakegangen til Briksdalsbreen i Stryn har fått stor oppmerksomhet - ikke minst fordi brearmen er en turistattraksjon. Det er lett å koble det som kan observeres i terrenget med klimaendringene som får stor oppmerksomhet i mediene. Frontposisjonendringer har vært målt her siden 1900. Breen har hatt flere framstøt og perioder med tilbakegang. Mellom 1932 og 1951 trakk breen seg tilbake mer enn 800 meter slik at Briksdalsvatnet kom fram. I løpet av det siste framstøtet, mellom 1987 og 1997, ble vannet på nytt dekket av breen. Siden 1999 har breen trukket seg raskt tilbake med 430 meter slik at Briksdalsvatnet igjen er blitt tilnærmet brefritt.

NVEs brefrontmålinger viser at tilbakegangen til brefrontene er mindre i 2008 enn i 2007. Mens mange breer på Vestlandet og i Nordland hadde markerte framstøt på 1990-tallet, har tendensen vært til dels rask tilbakegang etter 2000, skriver NVEs nettsted.

Variert og komplekst bilde

NVE har også offentliggjort et diagram over utviklingen for åtte brearmer i perioden fra 1982 til 2008. Diagrammet viser et varierende bilde. Brefronten til Nigardsbreen - en arm av Jostedalsbreen - er nesten 200 meter lenger fram i terrenget i 2008 enn i 1982, men har trukket seg noe tilbake siden 2002-2003. Nigardsbreen er den eneste av de åtte brearmene som er større i 2008 enn i 1982.

Foto: NVE
 Forvirringen om tolkning skyldes lite kunnskap om bredynamikk. Det er ikke noen entydig sammenheng mellom hvor langt fram i terrenget en brearm kommer og hvor stor ismasse det er i breen. Flash-animasjonen til høyre viser hvordan breer endrer seg og beveger seg. I perioder kan breen legge på seg på toppen, altså vokse i masse, selv om en eller flere brearmer fortsetter å smelte bort i fronten. Det krever ganske omfattende målinger å beregne endringer i massen i bre.

Og for dem som gjerne vil finne støtte for det ene eller andre synet på hvor dramatiske klimaendringene er, blir det også trøblete å bruke utviklingen i norske breer. For klimaendringene kan også medføre økte nedbørsmengder, som igjen kan bidra til at breene vokser.

Senioringeniør Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser til NTB at NVE ennå er ikke ferdig med beregningene som vil fortelle hvor mye breer som Jostedalsbreen, Folgefonna og Svartisen har lagt på seg i masse de to siste årene.

- Dersom pålagringen av snø på breene fortsetter, kan tilbaketrekkingen stanse eller brefrontene igjen rykke fram, sier Elvehøy.

Les brerapportene fra NVE

LES OGSÅ
Norske isbreer blir stadig mindre (AFTENPOSTEN)
Isbreene vokser igjen (NRK)

INGRESSBILDET: Rembesdalsskåka, en vestlig utløper fra Hardangerjøkulen i oktober 2006. Breen har trukket seg tilbake 240 m siden 1997. Foto: Hallgeir Elvehøy, NVE.

Sist oppdatert: 27.11.2008

Tips en venn Utskriftsvennlig versjon

Mer om " Klima og miljø "

Mer om " Hav og is "

Tilhører tema

Tilknyttede multimediafiler

Det norske IPY-sekretariatet, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St.Hanshaugen, 0131 Oslo - Redaktør: Kristen Ulstein