”Smeltende Arktis” og kulturer som dør ut

solberg-ing (Ingressbilde)

Med en blanding av forskerambisjoner og vikingromantikk har den 35 år gamle eventyreren Knut Espen Solberg allerede brukt år av livet sitt i seilbåten i Arktis. Nå er han ute med nye bok.

Foto: Cappelen Damm
"Smeltende Arktis" heter boken. Vi følger ekspedisjoner med seilbåten JOTUN Arctic langs kysten av Vest-Grønland og over til Gjøahavn i arktisk Canada sommeren 2007 og 2008.

Knut Espen Solberg har seilt i Arktis siden 2003. Det begynte med prosjektet "I Roald Amundsens fotspor - 100 år etter". Den sommeren la ekspedisjonen ut fra Oslo. Tanken var å fullføre nordvestpassasjen, 100 år etter Amundsen. Slik skulle det ikke gå. I nesten 3 år var ekspedisjonen fanget i den arktiske isen med seilbåten "JOTUN Arctic".

Båten lå innefrosset i flere meter tykk is utenfor inuittboplassen Ikpiarjuk. Inuittene gikk ut av steinalderen for få generasjoner siden, og nesten alle voksne var født og oppvokst i skinntelt, jordgammer og igloer. Under den ene overvintringen ble Knut Espen og Camilla Grønneberg adoptert inn i en inuittfamilie. De fikk inuittnavn og måtte delta på lik linje med de andre familiemedlemmene. I praksis vil det si at Camilla var hjemme med kvinnene og sydde, mens Knut Espen var på fangst med mennene. Boka kom i 2006.

Seiling i spektakulære omgivelser krydrer historien, men klimaendringene står i fokus.NoneSeiling i spektakulære omgivelser krydrer historien, men klimaendringene står i fokus.
I dette nye prosjektet er det klimaendringene som er i fokus, selv om boka først og fremst er en personlig historie om en tur. "Smeltende Arktis" er også et forskningsprosjekt som utforsker klimaforandringen i arktiske strøk og dokumenterer hvordan urbefolkningen opplever og tilpasser seg de klimaskapte endringene.

Utdøende levesett 

- Inuittene jeg overvintret sammen med på Grønland er en utdøende rase. Jeg er heldig som har fått se hvordan de lever, før klimaforandringene ødelegger livsstilen deres for alltid, sier Solberg til NRK.

Forfatteren gir levende innblikk i tradisjonelt levevis og tankesett, hverdagslige sysler og hendelser der en natur i endring iblant skaper dramatikk på liv og død. Han stiller spørsmålet: Hva medfører klimaendringene for mennesker som tradisjonelt har levd av fangst og fiske og som har lært seg å tolke naturens signaler og bevegelser?  Og svarer: Jo, det innebærer at mye kunnskap som er overlevert gjennom generasjoner, ikke lenger er relevant. Når havisen smelter tidligere og fryser senere, får det konsekvenser på en rekke områder, fra fremkommelighet og transport til fiskeforekomster og fangstformer for hval og sel.

- I sommer målte vi temperaturen til ni grader i et område der det vanligvis er to grader. Det viser hvor store forandringer som har skjedd, sier Solberg.

I august 2007 nådde Solberg Gjøahavn i Canada, en havn som ikke har vært mulig å nå tidligere på grunn av isen. - Første gang jeg prøvde å nå Gjøahavn brukte jeg tre år, uten å komme fram. Da jeg prøvde i august i 2007 kom jeg fram etter to uker. Det sier litt om hvilke forandringer som skjer i disse områdene.

Polarårs-forskning 

Arctic Bay på nordspissen av Baffinøya var et av de stedende der ekspedisjonen gjorde strandhogg.NoneArctic Bay på nordspissen av Baffinøya var et av de stedende der ekspedisjonen gjorde strandhogg.Forskningen underveis har dels vært oseanografiske målinger Diskobukta og Uummannaq-området for Nansensenteret i Bergen, dels antropologiske arbeider for CICERO. Intervjuer med grønlendere og inuitter om hvordan de påvirkes av klimaendringen inngår i Polarårs-prosjektet CAVIAR. 50.000 vannprøver skal øke kunnskapen om smelting av innlandsisen på Grønland og utviklingen av Golfstrømmen.

Ni forskere på en rekke områder utdyper observasjonene fra et vitenskapelig ståsted med artikler om hval, rein, fisk, om isforhold og havtemperatur, om ozonlag og UV-stråling og om fangstkultur og overganger mellom natural- og pengehusholdning.

At ingen har funnet det bryet verdt å knytte til prosjektet til Polaråret, får så være. Selv om sjangeren, faktaboka, har et litt uspesifikt anvendelsesområde og er lite målgrupperettet: Min vurdering er at dette har blitt mer enn gaveboka til far og en trigger for gamle guttedrømmer. Mest fascinerende er nærkontakten med urfolkene og beskrivelsen av dramaet de står overfor som følge av noen grader høyere middeltemperatur. Så hvis ikke den personsentrerte formen står i veien for innholdet, er dette også en bok som burde finne veien til skolebibliotekene.

Bestill boken. 

Følg Knut Espen på yr.no

Sist oppdatert: 18.11.2008

Mer om " Dyr og mennesker "

Omtaler

Tilhører tema