Furunåler og grensemåler - Jenta i skauen!

Feltarbeid i Nord-Norge og i Russland Foto: Sigrun Aune

Jeg har nå vært i felt i to sesonger og i seks ulike områder. Lokalitetene er valgt ut i fra en øst-vest og en kyst/innland gradient. Jeg har eksempelvis jobbet på Senja og i innlandet i Troms - Ånderdalen og Dividalen. Videre har jeg jobbet i Finnmark, både på Porsangmoen, i Børselv og i Jarfjord (Kirkenes). Det er spesielt de to sistnevnte stedene som innehar det vi definerer som den reelle tregrensa mot Arktis. Min siste felt lokalitet var i Khibinyfjellene på Kola halvøya (Russland). Der bodde jeg i telt store deler av denne sommeren og samarbeidet med russiske og norske forskere.

Det var selvsagt ekstra spennende å være på Kola
og samarbeidet med russerne gikk veldig bra.
Planleggingen i forkant hadde vært svært god,
slik at alt fløt bra igjennom hele feltperioden, og alle hadde en felles forståelse for hva og hvordan ting skulle gjøres. Språkbarrieren var selvsagt en utfordring, men stort sett løste alt seg veldig greit.

Det skal sies at under feltarbeid i Norge er logistikk og infrastrukturen en del enklere. I Russland er det et større system man må igjennom for å få tillatelser, samtidig som transport og infrastruktur er av en annen standard.


Hvordan måler man strukturen av furuas tregrense? Foto: Ingrid E. Mathisen

For å se på strukturen i furubeltet trenger jeg blant annet å vite alderen på alle furuene i et område for å se hvordan tilveksten av nye individer er og har vært. Jeg tar vitale mål av trærne, borer eller kutter alle individ for å se hvor gamle de er, måler hvor mye enkelte vokser i høyde hvert år, tar bilde av vegetasjonsdekket fra bakken og opp (hemifoto), samt gjør en grov klassifisering av øvrig vegetasjon. 

For å finne alderen på et tre borer jeg med et lite bor inn til kjernen av treet for på den måten å hente ut en kjerne med et tverrsnitt av årringene. 
Når boringen er utført putter jeg kjernen i et vanlig, lite sugerør og frakter det med meg hjem. Tilslutt teller jeg årringene fra hvert tre på ved hjelp av stereolupe, og "vips", så har jeg alderen på hvert individ.

En fremtidig base for sirkumpolare data og referanser
Prosjektet mitt vil gi grundige analyser om tregrensa fra et bakkenivå
perspektiv. Senere kan disse dataene brukes i fjernanalyse av
tregrenser sett ut i fra bilder fra fly eller satelitter. Foto: Sigrun Aune

Dette vil være svært nytting for å kunne definere og se endringer
i tregrensa i perifere områder, eller i områder der man ikke har samme mulighet for gjøre fysiske målinger på bakkenivå.

Ettersom prosjektet er sirkumpolart foregår den samme type forskning også i Canada og i Russland (Kola), der også andre trearter undersøkes. PPS Arctic vil med denne forskningen inneha sirkumpolare data for tregrenser. Forskerne fra de ulike disiplinær representert i prosjektet vil da kunne presentere hvordan endringer av slike soner vil på virke det globale klima og også de ulike folkegruppene som vil bli særskilt rammet av disse endringene.

Å være en del av IPY for meg, betyr ikke bare at jeg har fått penger til min Ph.D, men også at jeg har fått tilhørighet til - og jobbet med en stor gruppe forskere, samtidig som jeg har fått bidratt i produksjonen av viktige data for fremdtiden - og det er moro!

PPS Arctic er et sirkumpolart, tverrfaglig prosjekt som involverer 12 land og som koordineres fra Norge. Både den norske og den internasjonale delen koordineres av Annika Hofgaard (NINA), som er Ingrids veileder. Ingrid skal være ferdig med sin IPY-relaterte PhD i 2011.