Rekord likevel: Volumet av havis trolig mindre enn noen gang

vibmal-ing (Ingressbilde)

- Foreløpige data tyder på at volumet av havis i Polhavet er mindre enn det har vært noen gang. Det sier forsker Walt Meier ved National Snow and Ice Data Center (NSIDC) ved University of Colorado i Boulder. De norske studentene Vibeke Sundfjord (tv) og Malin Rue var ute på tynn is i september.

- Dette skyldes blant annet at mindre av flerårsisen har overlevd denne smeltesesongen og at den gjenværende isen er rekordtynn ved slutten på smeltesesongen, sier Meier. Kartene som viser alder på isen (se nedenfor) bekrefter dette. 

En sammenligning av alderen på havisen i september 2007 og september 2008 viser en sterk økning i arealet med tynn førsteårsis (rødt) og sterk reduksjon i områder med flerårsis (oransje og gult). Hvitt er områder med under 50 % isdekke der alder på isen ikke kan bestemmes. Foto: NSIDC, basert på data fra AVHRR, SMMR SSM/I og IABP-bøyer.
En sammenligning av alderen på havisen i september 2007 og september 2008 viser en sterk økning i arealet med tynn førsteårsis (rødt) og sterk reduksjon i områder med flerårsis (oransje og gult). Hvitt er områder med under 50 % isdekke der alder på isen ikke kan bestemmes.
NSIDC justerer nå slutten på smeltesesongen til 14.september og utbredelsen er beregnet til 4,67 millioner kvadratkilometer. Rekordminimum i september 2007 var 4,28 millioner kvadratkilometer - eller 9 % mindre enn ved slutten på smeltesesongen i år. Isutbredelsen i år var likevel bare 2/3 av gjennomsnittet for årene 1979-2000.

- Vi står overfor en svært tydelig nedgang. En tilsynelatende opphenting fra rekordminimum i 2007 er absolutt ikke grunnlag for å friskmelde havisen, sier seniorforsker Mark Serreze.  

I mars 2008 var hele 73% av Polbassenget dekket av førsteårsis. En liten økning i utbredelsen ved utgangen av smeltesesongen i år dekker over viktige aspekter: Tynnere havis er med sårbar for smelting om sommeren. Gjennom 2008-sesongen ble det kappløp den tynne isen og solinnstrålingen som gradvis ble svakere. Havet tar opp solenergi, og det varme vannet forsetter å smelte is fra undersiden og kanten lenge etter at solvarmen er svekket. I august 2008 mistet Arktis mer havis enn i noen tidligere august-måned, så lenge satelittmålingene har pågått.

Trenden har ikke snudd

Naturlig variasjon i værmønsteret kan ta æren for litt større utbredelse i år. Sommerværet i år ga oss litt lavere lufttemperaturer, men fortsatt langt over gjennomsnittet; mer skyer på himmelen vernet isen mot en del av solinnstrålingen; og et annet vindmønster bidro til å spre isen utover i stedet for å pakke den sammen opp mot Nordpolen.

Det er ikke raskere tilfrysing og noe større utbredelse på slutten av smeltesesongen som overrasker forskerne. NSIDC's Julienne Stroeve sier det slik,: - Jeg syns det er helt utrolig at vi kom så nær rekordminimum fra 2007 også i år. Det er skremmende å tenke på hva som kunne ha skjedd i 2008 om værforholdene hadde vært like ekstreme i år som i fjor.

Årets smeltesesong forsterker den nedgangen vi har sett i arktisk havis over de siste 30 årene. - Trenden fortsetter. Isen i Polhavet er mer sårbar enn noen gang, sier Ted Scambos, en av NSIDC's ledende forskere.

På tynn is

- Vi var med ut på isen og hjelpte til med å ta diverse isprøver. Vi var, bokstavelig talt, ut på en del tynn is, sier de to studentene Vibeke Sundfjord og Malin Rue som var med toktet med Norsk polarinstitutts(NPs) forskningsskip Lance i Framstredet i september.

Lucie Strub-Klein (tv) og Sébastien Barrault gjorde isboringer i Framstredet i september. Siktemålet var blant annet å bestemme alder på isflak og skrugårder.Foto: Malin Rue
Lucie Strub-Klein (tv) og Sébastien Barrault gjorde isboringer i Framstredet i september. Siktemålet var blant annet å bestemme alder på isflak og skrugårder.
- Stephen Hudson fra NP målte albedoen med et instrument som måler strålingen som kommer ned og det som blir reflektert. Dette ble gjort på isoverflaten og også nede i vannet. Harvey Goodwin, også fra NP, målte tykkelsen av isflakene ved hjelp av et isborr.  Lucie Strub-Klein og Sébastien Barrault så på gamle skruegårder (ice ridges). De boret tverrsnitt av skruegården for å se hvordan den hadde utviklet seg og hvor gammel den var. Is-observasjoner ble dessuten gjort med 3 timers mellomrom gjennom hele døgnet, forteller Malin og Vibeke.

Hovedmålet med toktet var å hente opp de 6 riggene i Øst Grønland-strømmen som ble satt ut i 2006, siden toktet med KV Svalbard i 2007 ikke klarte å komme fram til riggene fordi det da var for mye is i denne delen av Framstredet.

Ingressbilde: Studentene Vibeke Sundfjord (tv) og Malin Rue var på tokt med forskingsskipet Lance i Framstredet i september. De samlet blant annet data om alder og tykkelse på havisen. Data fra forskning på isen er et viktig supplement og korrekttiv til satelittdata.

Sist oppdatert: 06.10.2008

Mer om " Hav og is "

Multimedia

Animasjonen viser minimumsutbredelsen av havisen i Arktis fra 1979, når satellittovervåkning startet, og fram til 2008. Vi ser to at også utbredelsen i år var tydelig under gjennomsnittet, markert med en linje i rosa. Rett over Nordpolen (grå sirkel) mangler det data pga. at satellittene har en bane som gjør at sensorene ikke ”ser” selve Nordpolen. Animasjonen bygger på data fra National Snow and Ice Data Center/NASA.