Energisk på Forskningstorget

Foto: Anita Thorolvsen Munch
- Se hvor lenge du orker å holde hendene i vannet da! Ivrige hender stikkes ned i et stort vannbad fylt med is. Sekundene telles, og smertefullt frosne fingre dras kjapt ut av det iskalde vannet.

Årets Forskningsdager har nettopp åpnet, og vi befinner oss på Polarårets og Forskningsrådsprogrammet NORKLIMAs stand på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo.   

Et titalls skoleelever har samlet seg rundt to store vannbasseng. Det ene fylt med vann dekket av is. Det andre med bare vann. Over vannbassengene skinner sola i form av to varmelamper. Det er hav og energi det handler om. Men akkurat nå er neglespretten hovedfokus.

- Velkommen til Nordpolen, sier ansvarlig for kommunikasjon og formidling i sekretariatet for Polaråret, Kristen Ulstein.

Klima og kunst
Forskningsdagene arrangeres i år for 14. gang.  Årets Forskningsdager har miljøvennlig energi som hovedtema. Kombinasjoner av kunst og vitenskap og Wergelandåret er forskningsfestivalens deltema.

Festivalen er landsomfattende, og den nasjonale åpningen fant i år sted i den nye Vitenfabrikken i Sandnes. Det kan du lese mer om her

Foto: Anita Thorolvsen Munch


Til Forskningstorget i Oslo strømmet nysgjerrige i alle aldre for å prøve, smake, spørre, diskutere, undre seg eller la seg overraske sammen med engasjerte forskere fra over 50 ulike forskningsmiljøer i Oslo og Akershus.

Hvit is
- Kommer sola til å eksplodere i framtiden? Hva skjer hvis jeg putter hånda oppi det kalde vannet? Betyr det noe at isen hvit? Spørsmålene er mange - Noen har en vitenskapelig forklaring.

- Hvit is reflekterer solstråler. Hvis isen blir borte tar havet opp mer varme fra sola, sier Ulstein, og forklarer videre.

- Isdekket eller havisen, for eksempel i Polhavet, hindrer de varme solstrålene i å nå ned til havvannet, og reflekterer tilbake til atmosfæren det aller meste av strålingen.

Foto: Anita Thorolvsen Munch


Foto: Anita Thorolvsen Munch
Sjetteklassingen Mathilde lærer mer om hav og energiHan illustrerer med de to bassengene, og fortsetter forklaringen for lydhøre skoleelever

-Når isdekket minker, blir en større andel av overflatvannet i havet varmet opp av sola. Dermed får jorda samlet sett tilført mer solenergi.

Ikke bare negativt
Ulstein håper å kunne formidle hvordan enkle fysiske prosesser på kloden foregår, og skape engasjement rundt temaet.

- Store klimaendringer, smeltingen av innlandsisen på Grønnland og det stigende havnivået, er tema som er høyaktuelle nå. Det har en lang rekke negative konsekvenser at klimaet endrer seg så raskt. Men det er også viktig å ikke bare fokusere på det negative.

- Vi står overfor en ny virkelighet, Det blir flere mennesker. Stadig flere land får bedre levestandard og kan bruke mer energi. Et av spørsmålene vi tar for oss på vår stand, er hvordan vi skal tilpasse energiforbruket vårt til denne nye virkeligheten.

- Klimaendringene vil gi oss en økning i mengden energi som lagres på kloden. Varmere hav betyr at jorda tilføres mer energi. Det blir mer vind, mer bølger, mer fordamping og regn. Dette er energi vi kan ta ut som vindkraft, bølgekraft eller vannkraft.

Grisehjerne og Nordpolen
- Standen hvor man kunne se på en ekte grishjerne og hav- og energistanden er kulest så langt, sier femtenåringen Shifia.

Simren, Kawshika og Andreas er enige. Gjengen går i 9. klasse på Bjørnholt skole, og har tatt turen til Forskningstorget for å velge seg de to standene de liker aller best.

Foto: Anita Thorolvsen Munch
Niendeklassingen Shifia noterer ivrig.

Skoleelevene har mye og velge mellom. Tematikken på standene spenner fra Wergeland, til sol og vann på romstasjoner til oppfinnelsen av en miljøvennlig energimaskin.

- Vi skal presentere de to standene vi liker best foran klassen neste uke, så det gjelder å finne ut mest mulig om alle før vi velger, forklarer Shifia. Og legger til at hun synes det er kjempegøy å gå rundt å se på alle de spennede eksperimentene.

Det er hun ikke alene om å syns. Forskningstorget i Oslo er det største enkeltarrangementet under Forskningsdagene. Torget øker i omfang hvert eneste år.

Se alle aktivitetene i Oslo her.


NoneFor føste gang er forskerne i Polaråret også opptatt av hvordan endringene i naturen påvirker mennesker og lokalsamfunn.Ferskt Polarårsmagasin
Også et rykende ferskt Polarårsmagasin er på gata i forbindelse med Forskningsdagene. Magasinet tar for seg noen av forskningsprosjektene i Polaråret.

- Du kan lese om hvordan forskerne skal forbedre værmeldingene. Du kan lese om hvordan urfolk på tundraen i Russland får levekårene sine endret av omfattende oljevirksomhet. Og du kan lese om tokt og ekspedisjoner som du senere kan følge på internett, ramser Ulstein opp.

Noe av hensikten med magasinet er å vise hva polarforskere gjør for å samle data og hva slags pørsmål de prøver å finne svar på. For første gang er forskerne i Polaråret også opptatt av hvordan endringene i naturen påvirker mennesker og lokalsamfunn.

Finn ut hvordan du kan få tak i bladet her

Finn ut mer om Forskningsdagene på nettsidene deres http://www.forskningsdagene.no/


Flere bilder fra Forskningstorget i Oslo

Foto: Anita Thorolvsen Munch

Kristen Ulstein forklarer om hav og energi


Foto: Anita Thorolvsen Munch
Hans og Oscar, begge ti år, syns Forskningsdagene er spennende.

Foto: Anita Thorolvsen Munch


Det gjelder å få med seg all informasjon...

Foto: Anita Thorolvsen Munch

Det finnes mange veier mot miljøvennlig energi. For eksempel via blåbærsyltetøy og titaniumoksyd

Foto: Anita Thorolvsen Munch
Niendeklassingene Shifia, Andreas, Kawshika og Simren skal skrive en oppgave om to av standene på forskningstorget

Foto: Anita Thorolvsen Munch

Åttendeklassingen Simen i dyp konsentrasjon...

Foto: Anita Thorolvsen Munch

Folkemusikkfusion. Det ble halsbrekkende dans og musikk på Forskningstorget

Foto: Anita Thorolvsen Munch