Mildvær på Grønland

Den enorme, kalde isen har gjort at Grønland har kunne skape sitt eget klima. Nå stiger imidlertid temperaturen kraftig på Grønland og det kan få store konsekvenser - ikke bare for inuittene som bor der.

Veldig sannsynlig er det ikke, men hvis hele innlandsisen skulle smelte, stiger verdenshavene med hele 6,4 meter. Likevel: I 2007 smeltet innlandsisen mer enn den har gjort noen gang siden satellittmålingene begynte i 1979.

I siste ukes nummer av Nature Geoscience er det publisert en artikkel basert på geologisk undersøkelser av den siste iskappen som smeltet fullstendig på den nordlige halvkule, Laurentide.  - Vi har aldri tidligere kunne observere en iskappe som trekker seg sterkt tilbake eller forsvinner helt, likevel er det det som kan skje med iskappen på Grønland, sier Anders Carlson, studiens hovedforfatter og geologiprofessor ved University of Wisconsin-Madison. - Studiene våre av historien til Laurentide viser oss hvor raskt store isblokker kan bryte løs, smelte og heve havnivået. I løpet av noen hundre til tusen år, antyder forfatterne. Laurentide dekket Canada og store deler av USA fram til for 20.000 år siden.

Overraskende stort istap

- Mengden av is tapt på Grønland i løpet av det siste året er tilsvarende to ganger all isen i Alpene, eller et lag av vann mer enn 800 meters dypt som dekker hele Washington DC, sa Konrad Steffen fra Universitetet i Colorado til Reuters i desember. Forskere mener at utstrekningen av smelteområdet i fjor økte med 10 prosent i forhold til det siste rekordåret 2005. Smeltingen har også startet tidligere på året enn det som har vært normalt.

Ved hjelp av data fra militær- og værsatellitter kan forskerne se hvor isen smelter. Steffen og hans kolleger har observert både at isen blir tynnere og at den akselererer mot kystene av den store arktiske øya. Isen er ikke steinhard, den er seig og flyter som sukkermasse i en dropsfabrikk.

Den raske endringen i innlandsisen på Grønland har overrasket flertallet av verdens klimaforskere. De observerte endringene ligger hele 30 år foran spådommer til FN's klimapanel (IPCC). Det tyder på at de klimamodellene vi har hatt så langt, og som ligger til grunn for klimapanelets rapporter, ikke er gode nok fordi de ikke fanger opp hvordan ulike fenomener som opptrer sammen forsterker hverandre. En rekke forskningsprosjekter under Polarårets har satt seg som mål å bøte på det.

Konrad Steffen har hatt feltopphold ved Swiss Camp på Grønland hvert år de siste 17 årene og har fulgt utviklingen i isen nøye. Mens IPPC har spådd en stigning i havnivået på opptil 50 cm det neste hundreåret, hører Steffen til dem som mener at forsterkende effekter vil kunne føre til en havnivåstigning på det dobbelte. - Klimapanelet har ikke tatt høyde for endringene i isens bevegelser, mener klimaforskeren fra Boulder.

Lufttemperaturen over iskappen har steget betydelig de siste årene. Sammenligner vi 2007 med 1991, lå middeltemperaturen hele 3,9 grader Celsius høyere i fjor. - De første to-tre årene var det faktisk kaldere enn normalt. Så begynte det gradvis å bli varmere og vi har hatt en temperaturøkning i vintermånedene på 4,5 grader Celsius. Det er den største temperaturøkningen på jorden, sier Steffen.

Drenering av smeltevannssjøer

Foto: James Balog
Store smeltevannsjøer dreneres ned under isen og smører glideflaten mot grunnfjellet.En faktor som bidrar til å øke massetapet fra Grønlandsisen er en sterk økning i antallet sylindriske sjakter i isen, såkalte "moulins". Smeltevannet på overflaten fryser ikke til igjen. De enorme tunnelene i isen drenerer derimot store mengder smeltevann ned under isen.

Smeltevannet løfter isen, "smører" glideflaten mot grunnfjellet og fører til at isen glir raskere ut i havet. 60-70 prosent av reduksjonen i masse skyldes "kalving", det vil si at isen flyter ut i havet og brekker av. Det er store krefter i sving. Isbrekalvingen på Grønland registreres hyppig på seismografer som glasiologiske jordskjelv. Det har vært en tredobling av slik registreringer de siste 5-6 årene.

En liten gruppe forskere mener fortsatt at issmeltingen og temperaturøkningen på Grønland ikke innebærer en dramatisk ny utvikling. De viser til at det ikke er første gang det er varmere på verdens største øy. For eksempel var det i løpet av 1920- og 1930-tallet en betydelig oppvarming, som skjedde uten at det var registrert tilsvarende nivåer av menneskeskapte klimagasser som i dag. Og da førte oppvarmingen ikke til noe betydelig tap av is. Så hvor bekymret skal vi være?

Ikke naturlig variasjon alene

- Den nåværende oppvarmingen på Grønland er svært omfattende og kan ikke forklares av naturlig variasjon alene, sier Dr. Jay Zwally i NASA, en av verdens fremste klimaforskere. Zwally viser til at oppvarmingen er i samsvar med vitenskapelige hypoteser om virkningene av menneskeskapte klimagasser.

NoneBestill eller last ned det nye magasinet fra polaråret og les hele artikkelen der.Jeg møtte Dr. Zwally under en polarforskerkonferanse i St.Petersburg i sommer. Han mener den nyeste trenden er annerledes enn tidligere. Zwally viser til at klimamodellen forutsier den utviklingen vi så på 90-tallet: - Da la iskappen på seg i innlandet og minket betydelig langs kantene. Fra midten av dette tiåret er det helt tydelig at massetapet om sommeren overgår masseøkningen på toppen av iskappen om vinteren - og vi er fortsatt bare i starten av den globale oppvarmingen.

I 2007 avdekket satellittdata som samles inn av NASA-forskere at Grønland mister 100 milliard tonn is hvert år - 20% mer en tidligere maksverdier. Dette er betydelig mer enn det isen legger på seg om vinteren fra snøfall.

Sammen med blant annet Konrad Steffen, påviste Jay Zwally allerede i 2002 den direkte sammenhengen mellom økt overflatesmelting og økning i isbevegelsene på Grønland i en artikkel i Science. Dette er senere bekreftet gjennom sammenstillinger av data fra GRACE-satellittene som samler tyngdekraftdata som utgangspunkt for masseberegninger og MODIS som gir finstilte bilder av overflatetemperaturen.