Surgende breer på Svalbard

Feltarbeid på Kroppbreen        
Foto: Monica Sund

Det er tirsdag morgen, sola skinner og det er lite vind. Monica har pakket feltutstyret sitt og er på vei til flyplassen. Sikringstau, sondestang, GPS-måleutstyr, isbor, øks, spade - alt er med. Helikopteret letter og etter 20 minutter lander vi i morenen ved Kroppbreen og årets siste målinger kan starte.

De første tegnene på aktivitet i breen oppdaget Monica under sammenligning av nyere satelittbilder mot flybilder fra 1990. Monica har nå studert Kroppbreen i Kjellstrømdalen på Svalbard i litt over et år og er veldig spent på om denne breen vil foreta en full surge i nærmeste fremtid.

Foto: Elise Strømseng

Langs hele Kroppbreen har Monica 12 målestaker som er boret ned i breen, samt en referansestake nede ved starten av morenen. I løpet av en hel dag gjør vi nøyaktige målinger av posisjonen til hver av stakene med avanserte GPS-måleinstrumenter. Monica har gjort dette to ganger tidligere i 2008 med scooter og har nå flere målinger som hun kan sammenligne for å sjekke for bevegelse i breen.

Monica sitter hele tiden fastspent og sikret i tau i døråpningen i helikopteret og går varsomt bort til hver stake når hun må ut på breen. Noen steder må hun sonde rundt seg med søkestang for å være sikker på at hun er på trygg grunn. Det er mye snø, vi måler over 1m på det meste. Monica mener at breen nå beveger seg i normal hastighet øverst på breen, mens den i de nederste områdene har en høyere hastighet. Dette skjer som en følge av at den begynnende surgen har forplantet seg nedover i breen. Radarmålingene jeg gjorde med scooter i fjor vinter avslørte at der er oppstått nye sprekkområder, noe som tyder på at der er større bevegelse i breen nå, men som du ser er breen såpass snødekt i år og sprekkene dermed ikke så enkle å få øye på - forteller hun mens hun flittig noterer ned sine data.

Hva er en surge?

Monica forteller at man i dag innehar kun begrenset kunnskap om surging, men at man kort fortalt kan si at under en surge gjennomgår breen en større masseforflytning, der isen forflyttes fra øvre til nedre del, og hastigheten øker. Videre forteller hun at hun skrev en artikkel om surgende Svalbardbreer i Svalbardposten vinteren 2008, som forklarer grunnprinsippet omkring fenomenet surge. Man vet historisk sett at under en surge har breer på Svalbard rykket frem opptil over 30m om dagen, og at disse surgene ser ut til å skje med gitte tidsintervaller, kanskje 100-200 år. Årsaken til dette er at det tar en gitt tid før trykket bak på breen bygger seg opp såpass mye at en surge kan skje. Hun legger til at forskere (og andre) med jevne mellomrom oppdager nye surge, men da som oftest når surgen er i et senere stadium. Du kan lese mer om fenomenet surge her.

Foto: Elise Strømseng

Hvordan oppdager man en surge? 

Å oppdage en surge på et tidlig stadium er ikke lett, men Monica prøver så godt hun kan å utnytte mulighetene for å speide etter endringer i bre når hun er i luften med fly eller helikopter. Jeg har noe helikopter flygning i forbindelse med prosjektet et par ganger i året. På vei mot bestemmelsesstedet holder jeg hele tiden utkikk over de breene vi passerer, og av og til er man jo heldig og oppdager at noe er i ferd med å skje. Andre oversiktsbilder av bre får jeg når jeg flyr til fastlandet. Jeg sjekker da alltid vindretning og rutevalg, før jeg bestemmer seteplass. Jeg ordner meg med andre ord stort sett alltid vindusplass. Også sitter jeg og knipser bilder av breer hele veien ned mot Sørkapp (Sørspissen av Spitsbergen red.anm.). Mange synes kanskje jeg er i overkant entusiastisk, men det er en grei måte og overvåke breene på ut i fra de ressursene som finnes.

Av og til har man litt flaks også, slik som denne vinteren da jeg oppdaget endel sprekkdannelser på en rygg på Comfortlessbreen, (nær Ny-Ålesund red.anm.) da jeg var på scootertur. Dette er normalt sett en bre lokalbefolkningen på Svalbard krysser med scooter, men nå er breen tydeligvis igang med en surge. Jeg anbefaler med andre ord ingen å kjøre der nå.  

Ny surge! Foto: Monica Sund

På vei tilbake til Longyearbyen flyr vi igjennom små daler og Monica knipser bilder hele veien. Hei vent, stopp, sakk farten! - Monica har observert noen sprekker på en liten bre i ei fjellside. Disse sprekkene har hun ikke sett før.

"Jeg tror vi har en ny surge på gang her!" 

- Også var feltarbeidet på Kroppbreen slutt for denne gang, og Monica har fått med seg både nye målinger og også en nyoppdaget surge denne gangen.

Monicas doktorgradsprosjekt var i utgangspunktet kun sentrert omkring kalving ved Kronebreen på Svalbard, og inngår som en del av det norske IPY prosjektet GLACIODYN. GLACIODYN tar sikte på å undersøke responsen hos breer og iskapper til global oppvarming, og videre hvordan issmelting kan medføre økt havnivå og mer ferskvann i havsystemene. I utgangspunktet var ikke surgende breer en del av Monicas PhD oppgave, men fordi det dukket opp breer som surget og for å sikre gode data og materiale nok til en doktorgrad ble også emnet "surgene breer" tatt inn som en del av PhD oppgaven.