Samler klimasvar fra havets bunn

"Jo mer gjørme, jo lykkeligere er forskerne, for da får de mer å grunne over," skriver NRK-journalist Sylvi Inez Liljegren i sin blogg, direkte fra forskningstoktet i Kongsfjorden-Krossfjorden på Svalbard.

Hollandske forskere har nettopp hentet opp igjen store glassrør som ble senket ned på om lag 300 meters dyp og fått prøver av de øverste gjørmelagene der nede. Nå skal den tettpakkede gjørmen fra røret skjæres i snitt og legges i plastposer, klare for analyse.

Hva de ser etter? Mikroorganismer som kan si oss noe om fortidens, nåtidens og framtidens klima.

Foto: Sylvi Inez Liljegren
Sylvi Inez Liljegren blogger fra høstens SciencePub-tokt.

Naturlige klimaarkiv
Liljegren har siden forrige mandag hengt sammen med forskerne ombord på forskningsfartøyet RV Lance. De er i hovedsak geologer, og kommer fra 12 ulike nasjoner.

Med fotoapparat og nett-tilgang av og til, skal Liljegren fortelle utenomverden hvordan et forskningstokt som henter havbunnen opp i dagen, egentlig går for seg.

Det er polarårsprosjektet SciencePub som er på tokt. Dette prosjektet gjør feltarbeid flere steder i nordområdene for å finne ut hvordan de naturlige klimaendringene i Arktis har vært  den siste interglasiale - glasiale periode (mellomistid og istid), det vil si de siste ca. 130.000 årene.

Ferske organismer
Hovedmålet for høstens tokt er å samle havbunnsprøver for å kartlegge utbredelsen av dagens bunnlevende mikroorganismer, foraminiferene, som er små, encellede dyr med kalkskall. Kunnskap om disse organismene - deres økologiske forhold og temperatur - er viktig.

I havbunnens lag av sedimenter finner man nemlig rester av disse organismenes skall, såkalte mikrofossiler. Jo lenger ned, jo eldre er fossilene. Kunnskap om dagens sammenheng mellom artsutbredelse og temperatur, kan brukes til å tolke og beregne hvordan temperaturutviklingen har vært tilbake i tid.

Slik blir sedimentlagene et naturlige klimaarkiv. 

Data om de levende mikroorgansimene i dagens bunnslam kan også brukes til å overvåke framtidige endringer både i faunasammensetningen og i havets klima.

Foto: Sylvi Inez Liljegren
Forskningsfartøyet Lance har helikopterplatform og laboratorier.I tillegg til å studere levende organismer skal historien til innstrømningen av atlantisk vann til området gjennom de siste 2000 år studeres ved å hente opp lange sedimentkjerner. Det gjøres ved hjelp av et digert apparat - en såkalt multi-core prøvetaker. 

Forutsier framtidens klima
Hvorfor vi trenger vi å vite noe om fortidens klima? Sylvi Inez Liljegren forklarere det enkelt og greit på bloggen sin:

"Hvis vi vil vite hva som styrer dagens klimautvikling, må vi forstå samspillet mellom havsirkulasjon og klima, og de prosessene som ligger bak. Med slik kunnskap har forskerne bedre forutsetninger for å forutsi fremtidas klima, spesielt i forhold til en mulig global oppvarming.

I denne sammenheng har Svalbard, som ligger i det høyarktiske området, vist seg å være et nøkkelområde for forståelsen av fremtida."

Vil du les mer om forskningsfartøyet RV Lance, om haikere i Arktis og forskerne som tilbringer kveldene i en dampende badestamp på dekk? Eller om besøket i det mystiske Ny-London hvor man i sin tid foregikk marmorutvinning? Hvordan går det med prøvetakingen? Finner forskerne noe oppsiktsvekkende? 

Liljegren bringer både faglige og  andre godbiter fra toktet på sin blogg på NRK:

Blogg: Sylvis klimajakt

Ingressbilde: Bunnprøver hentet opp på Lance-toktet. Foto: Sylvi Inez Liljegren/NRK.