Her lå en av verdens største innsjøer

Se filmen fra feltarbeidet  --> 

NoneDen blå pilen markerer hvor deler av sommerens feltarbeid har foregått.Vi er så vidt utenfor den kartlagte isgrensen fra siste istids maksimum, 10 mil nord for byen Kotlas i nordvest-Russland. Her i Tolokonka, i en fire kilometer lang skjæring ved elva Dvina, arbeider et internasjonalt team av forskere med å kartlegge fortidas klimaendringer.

Internasjonalt samarbeid

- I løpet av siste istid har det trolig vært innsjø to ganger her. Vi har funnet avsetninger fra et elvedelta som tyder på at den eldste sjøen etter alt å dømme ble dannet for cirka 65.000 år siden, forteller forsker og geolog Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Larsen leder feltarbeidet i Russland som et ledd i prosjektet SciencePub i Det internasjonale polaråret. Sammen med kolleger fra NGU, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Hertzen-universitetet i St.Petersburg, finner han stadig nye brikker i puslespillet om siste istid.

Helt på grensen

Den enorme innsjøen strakk seg fra Kotlas i vest til landsbyen UstNem i øst, bare noen mil fra Uralfjellene. I fjor fant forskerne rester av innsjøen nettopp i området ved UstNem. Nå er den samme sjøen funnet igjen 700-800 kilometer lenger vest, i den lange skjæringen ved Tolokonka. I dag regjerer den mektige elva Dvina dette området, der den bukter seg gjennom det flate landskapet nordvestover til Arkhangelsk.

Foto: Gudmund Løvø
Geologistudent Hilde Krogh (t.h.) får veiledning av forsker Maria Jensen før hun starter arbeidet i elveskjæringen.- Vi prøver å finne svar på hvordan innsjøene egentlig har sett ut. Hvor kom sedimentene fra og hvordan påvirket det natur- og klimamiljøet i området? Og selv om vi er utenfor isgrensen, finner vi likevel spor etter en isbretunge som har beveget seg inn i innsjøen fra nord. Trolig skjedde dette i den yngste sjøen for rundt 20.000 år siden, opplyser Eiliv Larsen.

Framtidas klima

Samtidig fastslår forskerne at det er svært interessant å avdekke hva som foregikk da isen endelig smeltet, demningene brast og de enorme mengdene med oppdemt ferskvann strømmet ut i Nordishavet. Blant annet må dette ha hatt konsekvenser for datidens klimasystem og havsirkulasjon.

- Selv er vi på mange måter drevet av nysgjerrighet. Da vi startet arbeidet i disse delene av Russland for 12-13 år siden, var det gjort svært lite istidsforskning. Nå er resultatene av vårt arbeid en del av referanserammen som klimaforskerne bruker for å beregne framtidas klima, sier Larsen.

Han pleier å bruke et nøkkelhull som metafor. - På avstand ser du svært lite av rommet innenfor, men jo nærmere nøkkelhullet du klarer å legge øyet, jo mer av rommet åpenbarer seg. Slik er det med forskningen her i nordvest-Russland, vi avdekker en stadig større del av istidshistorien og dermed fortidas klimaendringer, sier han.

Ingressbilde: Forsker Maria Jensen graver i gammel sjøbunn på jakt etter fortidas klimaendringer. Her er hun i den lange Tolokonka-skjæringen ved elva Dvina (Foto: Gudmund Løvø)