Vant forskningstur med Lance

- Jeg har alltid drømt om å komme til Svalbard. I tillegg har jeg akkurat begynt i en ny jobb som retter seg mot de miljøene som er med her. Men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle komme med, sier Eli Haugerud.

Hun er fagsjef i den teknisk-naturvitenskapelige foreningen Tekna innen kjemi, miljø og biologi. Stillingen ble nylig opprettet fordi Tekna ønsker å ha et større fokus på disse områdene.

- Vi skal i gang med en klimakampanje, og jeg ønsker å få med denne delen inn i debatten. Jeg håper jeg kan bruke noe av det jeg opplever her i den kampanjen, sier Haugerud.

Katrine Kongshavn tar master i biodiversitet, evolusjon og økologi ved Universitetet i Bergen, og skriver en oppgave om klimaendringer på Svalbard. Hun studerer fossiler av fjærmygg i ferskvann på Kapp Linné, vest på Spitsbergen.

- Det var faglig interessant for meg å være med på toktet, samtidig som jeg her får muligheten til å knytte kontakter for framtidige jobber. Jeg hadde fryktelig lyst til å være med og var veldig motivert, sier Kongshavn.

Gratis Svalbard-tur

IPY Norge og IPY-prosjektet COPOL sendte tidligere i år ut en utlysning om at to heldige skulle få muligheten til å være med på forskningstokt med Lance i forbindelse med innsamling av prøver til COPOL. Prosjektet skal studere og sammenligne opptak og transport av miljøgifter i næringskjeder i ulike vannmasser.

Sommerens tokt gikk i hovedsak i Kongsfjorden og til nordsiden av Spitsbergen. Planen var å gå helt til Rijpfjorden på Nordaustlandet, men mye is satte en stopper for det. De som ville måtte skrive en søknad om hvorfor akkurat de skulle få være med, og blant 28 søkere ble Haugerud og Kongshavn trukket ut. Dermed fikk de en gratis tur til Svalbard fra 15. til 22. juli og fikk delta på COPOL-toktet.

En av betingelsene er at de formidler opplevelsen i ettertid.

Foto: Karine Nigar Aarskog
Katrine Kongshavn sorterer prøver av bunndyr på dekk.- Jeg er i gang med å skrive en reiseblogg der jeg skal legge ut en del bilder fra toktet. Jeg skal også prøve å skrive en populærvitenskapelig artikkel om toktet i et tidsskrift knyttet til mitt fagmiljø, og jeg har en løs avtale med studentorganisasjonen om å holde noen seminarer og forelesninger senere i høst, forteller Kongshavn.

Ser bevisene

Haugerud skal blant annet skrive en artikkel i magasinet til Tekna og legge ut bilder på nettsidene deres, i tillegg til å få med emner fra toktet inn i klimadebatten som Tekna har lagt opp til.

- Det er viktig å ikke snakke bare om hvordan man kan løse energispørsmålet, men også ha fokus på det som skjer med miljøet. COPOL kan påvise forurensing av dyr her i Arktis, selv om forurensingen ikke kommer herfra. Gjennom dette prosjektet ser man faktisk bevisene, sier Haugerud.

Hun legger til at Tekna er veldig positiv til hennes deltakelse på toktet og at de har sponset henne med fire arbeidsdager mens hun er om bord. - De har forventninger om at jeg kommer tilbake med stoff, så det jeg har lært her skal jeg bruke videre. Samtidig er det en mulighet til å knytte kontakter mellom miljøforskning og tunge industriledere og politikere, som Tekna har tilgang til, sier hun.

Siloksan - ny miljøgift

Det er Norsk Polarinstitutt som leder COPOL. På toktet om bord på Lance har det vært med rundt 15 forskere fra en rekke institusjoner, som har tatt prøver fra alle nivåer i den marine næringskjeden. Hensikten er å se hvordan miljøgifter transporteres, og om klimaendringer har noen effekt på hvordan giftene oppfører seg. Dag og natt har forskerne hentet opp organismer, med avanserte forskningsinstrumenter og store garn.

Det er også gjort vannmålinger og tatt prøver av vann og sedimenter under veis på hele toktet.

Et dykkerteam bestående av seniorforsker og dykkeleder Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt og tre tyskere har nesten daglig hatt egne dykketokt der de har plukket bunndyr man ikke kan få opp på andre måter. I tillegg har en innleid kjemiker fra Canada tatt egne spesialprøver som skal analyseres for miljøgiften siloksan, som finnes i blant annet kosmetikkprodukter og i plastikkindustrien. Forskere vet foreløpig ikke om dette stoffet akkumuleres i næringskjeden, slik som for eksempel miljøgiften PCB.

- Det oppdages stadig nye miljøgifter, og det er viktig å få kartlagt om de tas opp og konsentreres oppover i næringskjeden. Jeg vil tro at industrien som bruker slike stoffer klarer å finne erstatninger dersom det blir påvist at stoffene de bruker er skadelige, sier Kongshavn.

Godt mottatt

Foto: Karine Nigar Aarskog
Jentene har deltatt i arbeidet med å hente opp vannprøver.De to IPY-observatørene har ikke bare brukt tida på å observere. Begge har hjulpet til med å ta vannprøver, såkalte CTD, og de har jobbet på seks timers skift.

- Jeg har kjørt vinsj, men mye av tida har jeg også snakket med forskerne om hva de gjør og hvorfor. Det har vært veldig lærerikt å få følge forskerne på denne måten og se hva som legger grunnlaget for resultatene som kommer. Vi har blitt godt mottatt og informert, det har vært lagt opp til at vi skal ha et utbytte av turen, noe som gjør det enklere å forstå hvorfor forskerne gjør det de gjør, sier Haugerud.

- Det har vært godt over forventet. Svalbard er fantastisk, og vi har hatt flaks med været. Folk har vært veldig hyggelige, og vi har fått være med på alle aktivitetene, sier Kongshavn. Begge trekker fram som en fordel at miljøet ombord på Lance har vært tverrfaglig, med både kjemikere, biologer og oseanografer. - COPOL er et bredt prosjekt som setter hver detalj inn i en større helhet. Samtidig får vi et bedre inntrykk av hva som er grunnlaget for forskningsresultatene, sier Haugerud.

- Folk er også veldig interesserte i hva de andre gjør, og man sitter ikke inne i sin egen lille boble, men stiller hverandre spørsmål, sier Kongshavn. Hun mener hennes oppgave etter toktet er å gjøre folk oppmerksomme på miljøgifters effekt i Arktis.

- Vi har bare ett Svalbard, og det må vi ta vare på. Folk må bli mer bevisste på konsekvensene av det de gjør i sør. Den globale oppvarmingen går dobbelt så fort her i Arktis, og det som skjer her er en god indikator på hva som kan skje andre steder.

Foto: Karine Nigar Aarskog