Futuristisk design i Antarktis

Et av de mer synlige bevisene på aktivitetene under Det Internasjonale Polaråret er en rekke high-tech forskningsstasjoner, nylig satt opp eller i ferd med å settes opp i Antarktis.

Arven etter Polaråret 2007-2008 er futuristisk i design og spesielt tilpasset det røffe klimaet på det frosne kontinentet i sør.

Foto: Richard Burt/ British Antarctic Survey
One of the Halley VI modules with aurora in the background.

Likheter og forskjeller
De nye forskningsstasjonene i Antarktis er nyskapende i design, teknologi og byggeteknikk, både for å øke funksjonaliteten og samtidig begrense menneskeskapte fotspor i miljøet.

Felles for stasjonene er at de alle må tåle vindstrømmer og snødrift og stå på peler (eller hydrauliske ben) for at snø og vind skal ha gjennomstrømning under byggene og hindre dem i å drukne i snø. De skal også tåle ekstremvær, og følger strenge miljøkrav som resirkulering av varme og søppel og rensing av vann før det slippes ut i Antarktis sårbare natur.

Men der stopper også likhetene. De nye stasjonene varierer både i størrelse, energibruk, geografisk plassering, design og forskningsfunksjon.

Før, nå og etter
SciencePoles, en av International Polar Foundations fire nettsider, tok nylig en nærmere kikk på flere av stasjonene.

Her kan du lese artikkelen og se bilder.

Ved å klikke på lenkene under kan du både se bilder av alle stasjonenen og finne ut mer om hver enkelt av dem. Både de som ble bygget før- og under- og de som vil stå klare i etterkant av Det Internasjonale Polaråret.

To av de viktigste stasjonenen som ble bygget i femårsperioden før IPY 2007-08 er Fransk-Italienske  Concordia station, og den amerikanske forskningsstasjonen Amundsen-Scott Sydpolstasjon. Begge er innlandsstasjoner lokalisert på polpunktet.

Av de fire nye forskningsstasjonene som er satt opp i Antarktis i løpet av IPY, erstatter to av dem tidligere stasjoner: UK's Halley VI, og Tysklands Neumayer III. Mens to er satt opp i områder hvor det ikke er forskningsinfrastruktur fra før. Disse er Belgias Princess Elisabeth og Kinas Dome A.

Foto: International Polar Foundation
Princess Elisabeth Station

Blant forskningsstasjoner under planlegging og konstruksjon er to omtalte byggeprosjekter ledet av Korea og India. Begge nasjonene opererer allerede forskningsstasjoner i Antarktis, men de nye stasjonenen vil få nye plasseringer og dermed utvide forskningsperspektivet.

Troll i ord
Også den norske forskningsstasjonen Troll har fornyet seg med Polaråret. I 2005 ble den helårsstasjon.

Troll ble oprinnelig bygd som en enkel sommerstasjon i 1990. Den første overvintringen skjedde i 2000, da Norsk Sydpolekspedisjon fikk bruke stasjonen som utgangspunkt for turen.

Sørsommeren 2004-2005 ble anlegget kraftig utvidet. Samtidig ble Troll Airfield, en 3 kilometer lang flyplass på blåis etablert, og de første flyene med hjul kunne lande. Ikke alt var ferdig, men nok til at første overvintringen i ny stasjon kunne gjøres. De to neste somrene kom resten på plass, og med nytt kraftverk, forskingsutstyr og kommunikasjon ble 2007 den første vinteren med ordinær drift.

Den nye flyplassen har gjort logistikk ved forskingsprosjekt enklere og i Det Internasjonale Polaråret var Troll bl.a. utgangspunkt for Sydpoltraversen som var et samarbeid med USA.

I samsvar med Antarktistraktaten
Stasjonene er bygget etter grunntanken om å følge opp de kravene som er satt opp i Antarktistraktaten om å skjerme det sårbare miljøet.  

Antarktistraktatens protokoll om miljøvern forplikter nemlig til et omfattende vern av miljøet og avhengige og tilknyttede økosystemer. Den utpeker også Antarktis til et verneområde som skal være viet fred og vitenskap.

Les mer om Antarktistraktaten her