Kartlegger bevegelser og ismasse på Austfonna

Iskappen Austfonna på Nordaustlandet er den største på Svalbard og blant de største på kloden utenom innlandsisene på Grønland og i Antarktis. Austfonnas areal er ca. 8200 km². Den er omlag 100 km på tvers. Det vil si at denne brekappa alene er nesten 20 ganger større i areal enn Jostedalsbreen.

Viktigste kilde til økt havnivå

Reduksjon i isbreene på kloden er den viktigste kilden til globale havnivåendringer, i tillegg til varmeutvidelsen av havvannet. I de nærmeste hundre åra er det forventet at de største bidragene til økt havnivå vil komme fra mindre breer og iskapper og ikke fra de store innlandsisene i Antarktis og Grønland.

- Vi har et hovedfokus på massebalanse, det vil si at vi prøver å finne ut om breen blir større eller mindre. Det er endringer i totalmassen i breen som avgjør hvordan breene på land bidrar til endringer i havnivå, forklarer prosjektleder Jon Ove Hagen

- Tidligere har en laget modeller over breenes framtidige respons på klimaendringer bare ved å beregne volumendringer forårsaket av smelting (temperatur- endringer) og nedbør (snø). Nå er formålet også å trekke inn dynamikken i modellering av framtidig respons. Da må en forstå prosessene som gir økt glidning og transport av is.

- Hva er hypotesene så langt?

- Det skjer til dels store endringer i høyden på breen. Det vet vi. Vi har satelittdata, fly- og  bakkemålinger som bekrefter det. Vi vet mindre om hvorfor breen i perioder bygger seg opp på toppen uten at denne massen transporteres ut, sier Hagen

Raskere utgliding

- I de siste 10-15 årene har vi observert at breene ikke bare smelter mer på overflaten, men i mange områder glir de raskere, det blir mer kalving av isfjell og resultatet er mer transport av is fra land ut i havet. Hurtigere gliding er observert på flere brestrømmer på Grønland. Vi vet enda ikke i hvilken grad økt smelting også vil gi endringer i dynamikken på andre breer i Arktis.

- Og dette skyldes klimaendringene?

- Klimaendringene er ikke nødvendigvis en direkte årsak til endringer i breenes dynamikk, men kan gjøre konsekvensene større.  Klimaendringene kan være årsak til økt nedbør, og dermed høydeøkning på toppen - og til raskere avsmelting, utgliding, kalving og høydereduksjon i brefronten.

Nyere teknologi som GPS, radarmålinger, laser og automatiske værstasjoner har gitt muligheter til å foreta detaljerte og kontinuerlige målinger som bare for få år siden var umulig. Det skal gjøres målinger på breen, fra fly (også ubemannet fly) og ved hjelp av satellittdata.

Feltgruppen på Austfonna bestod av seks personer, ledet av Jon Ove Hagen fra Universitetet i Oslo. Deltagerne var Trond Eiken, Thorben Dunse og Chris Nuth fra UiO - og Evgeny Vasilenko fra Russland og Francisco Navarro fra Spania, som arbeidet med radarmålinger av istykkelsen. Vasilenko har utviklet en egen radar for dette formålet.

Store avstander og dårlig vær

Det er ikke bare enkelt å være breforsker: - Størrelsen alene gjør det ganske arbeidskrevende å gjøre målinger over hele fonna. Det blir mange timer på snøskuter langs profilene, ofte i dårlig vær og på skavlete underlag. Det kan ofte ikke kjøres fortere enn 10-20 km pr. time.  Vi hadde et depot av utstyr nede ved kysten, men etablerte en teltleir inne på toppen av fonna og arbeidet ut fra denne leiren.

I tillegg slet forskerne med dårlig vær, som det ofte er på Austfonna: - I år var vi ekstra uheldig med været. De første ti dagene etter at vi kom til depotet kunne vi bare få etablert leiren på toppen, men fikk ikke gjort noe arbeid.. Vind og snøfokk gjorde også at telta ble nesten begravd under drivsnøen og det tok etter hvert mange timer med spader for å grave fram igjen telt og utstyr, forteller ekspedisjonslederen. 

Prosjektet er en del av det internasjonale Polarårsprosjektet Glaciodyn som skal foreta studier av en rekke utvalgte breer i Arktis. Det norske prosjektet ledes av Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og samarbeidspartnerne er Universitets-senteret på Svalbard (UNIS), Norut-IT, Norsk Polarinstitutt, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Det samarbeides direkte med russiske og polske forskere i felt på Svalbard, og forskere fra Nederland, England, USA og Canada er involvert i tolkning av data og modelleringene. I tillegg til Austfonna er norske forskeres bidrag å følge med på Kronebreen, en kalvende bre i Kongsfjorden, og Langfjordjøkelen og Engabreen i Nord-Norge.

Ingressbildet: Fra Austfonna 2007, instrumenter for radarmålinger. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

Spill av filmen i mediaspilleren til høyre.