121 merkede isbjørn skal gi klimasvar

Global oppvarming gjør at isen smelter i Arktis og isbjørnen opplever store endringer i sitt naturlige miljø. 

I vår har forskere fra Polarinstituttet vært på Svalbard for å merke isbjørn i forbindelse med Polarårprosjektet BearHealth. Prosjektet fokuserer på å finne ut i hvilken grad isbjørnens helse påvirkes av globale menneskeskapte miljøforandringer, som miljøgifteksponering og klimaendringer.

Bedøvet fra helikopter
Isbjørnbestanden i verden er beregnet å være mellom 20-25 000 dyr. Et sted mellom 1900 - 3600 isbjørn inngår i Barentshavbestanden (Norge og Nordvest-Russland).

Under vårens ekspedisjon på Svalbard er hele 121 isbjørn merket hittil. Dyrene ble bedøvet fra helikopter, merket og tatt fett- og blodprøver av. Prøvene skal senere analyseres for å finne ut av isbjørnens alder, genetikk, sykdommer og miljøgifter.

- Det høye antallet merkede dyr i år, er mye takket være gode værforhold som igjen gjorde det mulig for helikopteret å fly mesteparten av toktet. Temperaturen lå mellom -15 og -29 grader C i hele toktperioden, melder Polarinstituttet. 

Tjue voksne binner fikk montert på seg satellittsendere for at forskere kan følge deres vandring- og svømmemønster. Isbjørnens hiområder ble også kartlagt.

Foto: Nymoen


Hormonforstyrrelser
Tilpasninger til et varmere klima krever fysiologiske og atferdsmessige responser. Samtidig påvirkes isbjørn sterkt av langtransporterte miljøgifter fordi den ligger på toppen i næringskjeden. Norske forskere har vist at miljøgifter antakelig påvirker kjønnshormoner, stoffskiftehormoner og immunfunksjon hos isbjørn.

Effekter på kjønnshormonene kan gjøre at reproduksjonen reduseres, at dyrene kommer i brunst til feil tidspunkt, eller føder unger til feil tidspunkt. Effekter på stoffskiftehormoner kan gjøre at de ikke klarer å tilpasse seg endringer i temperaturforhold eller ikke klarer seg gjennom perioder med liten fødetilgang.

Hormonforstyrrende miljøgifter kan også medføre beinskjørhet hos isbjørn. Mange miljøgifter kan også påvirke læringsevne, koordineringsevne og hukommelse, og kan derfor redusere bjørnens jaktsuksess og evne til å navigere i det stadig skiftende isødet.

Foto: Rachel Haug
Stipendiat Jenny Byttingsvik Mye oppmerksomhet
Isbjørntokt i prosjektet BearHealth har tidliger fått en del oppmerksomhet. Fjorårets stortokt hadde bl.a. innslag i NRK Dagsrevyen der stipendiat Jenny Bytingsvik bidro med bilder fra toktet. Jenny Bytingsvik blogget også fra fjorårets tokt. 

Bloggen fra forrige tokt er fortsatt å lese på prosjektets hjemmesider.

Les Polarinstituttets fakta om isbjørn her