Svært tynn is langs Øst-Grønland

KV Svalbard - ing (Ingressbilde)

Isen langs Øst-Grønland er svært tynn og sårbar for høye sommertemperaturer. Forsker i Polarårsprosjektet iAOOS har vært på tokt i Framstredet og mener allerede nå at 2008 kan gi ny bunnrekord for isutbredelsen i Arktis. - Vi så nesten utelukkende ettårsis, forteller toktleder Edmond Hansen fra Norsk Polarintsitutt.

Toktleder Edmond HansenFoto: Rudi Caeyers, Norsk Polarinstitutt
Toktleder Edmond Hansen


Se innslag fra toktet med KV Svalbard i NRK Lørdagsrevyen


Tjueto forskerne, fra åtte nasjoner, er nå tilbake etter seks ukers tokt i Framstredet med KV Svalbard. Toktet inngår i Polarårsprosjektet iAAOS. Framstredet spiller en nøkkelrolle i det globale klimasystemet. Forskerne har utført intens datainnsamling innenfor tre fagdisipliner; oseanografi, havisfysikk og marin biologi.

Forskerne bruker helikopter for kunne ta prøver av hav og is over et stort område. Fra luften har Edmond Hansen med egne øyne fått bekreftet hva mange forskere lenge har fryktet.

Forskerne kan skille mellom gammel og ny is på ulike måter. - Det første året ser isen tynnere ut og har skrugarder der de individuelle is-blokkene er synlige. På gammel is som har overlevd en eller flere smeltesesonger, er is-blokkene froset sammen til en enhet, og etterhvert dekket med snø. De framtrer som store hauger eller lange rygger i terrenget. Dessuten inneholder gammel is mindre salt enn ny is fordi saltløsningene som er innefroset i lommer i isen, dreneres over tid, forklarer Hansen.

- Klimasystemet er svært komplisert, og det er mange faktorer som spiller inn. Men personlig tror jeg at vi ikke har sett bunnen av kurven når det gjelder reduksjonen av havis.

Forskerne tror nå at det forsvinnende havisdekket delvis kan skyldes oppvarmingen av havet og at disse effektene forsterker hverandre.

- Resultater fra tilsvarende tokt inne i selve Polhavet høsten 2007 viser at overflatevannet ble varmet opp i områdene der isen forsvant. Dermed tar det lengre tid før ny is kan fryse til. Så selv om havet fryser til i løpet av vinteren, får vi totalt sett mindre is. Neste sommer gjentar dette seg, og denne spiralen vil bare bli forsterket ettersom havet blir varmere og varmere, forklarer Hansen.

Foto: Sebastian Gerland

Hovedmålet med toktet var å samle inn data om havisen, om selve havet og om organismer som lever i det. Forskerne har tatt prøver fra Øst-Grønlandsstrømmen på vestsiden av Framstredet og sørover langs sokkelskråningen langs Nordøst-Grønland.

Alle data som har blitt samlet inn denne gangen skal prosesseres og settes i sammenheng med andre datasett, blant annet fra et tilsvarende tokt i fjor vår. Regulære vitenskapelige resultater foreligger derfor ikke ennå. Det er likevel mulig å gjengi en kortfattet oppsummering av noen foreløpige funn:

  • Deler av Øst-Grønlandsstrømmen i Framstredet er blitt 2-3 grader varmere i løpet av de siste ti årene.
  • Havisen i Framstredet er i endring. Det ble stort sett observert førsteårsis og ung is, og ikke flerårsis. Dette står i sterk kontrast til tidligere, der en stor del av isen i Framstredet har bestått av tykk flerårsis.
  • Alle observasjoner fra april viste svært lave algekonsentrasjoner. Den biologiske produksjonen og våroppblomstringen på og langs Øst-Grønlandssokkelen er tett koplet til isforholdene.

Forskerne har benyttet Kystvaktskipet KV Svalbard som plattform under forskningstoktet.  Arbeidet i isen er nå ferdig og skipet er tilbake i Tromsø. Søndag var skipet åpent for publikum.

Prosjektet iAOOS-Norway som toktet er en del av, er et samarbeid mellom Meteorologisk Institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges Fiskerihøgskole, Havforskningsinstuttet, Universitetet i Bergen og Universitetsstudiene på Svalbard.

Sist oppdatert: 02.06.2008

Mer om " Klima og miljø "

Mer om " Hav og is "

Omtaler

Tilhører tema