Isbjørnspor ombord

I seks uker har 22 forskere om bord på isbryteren KV Svalbard samlet informasjon om isen, havet og organismer som lever i det.

Toktet har gått fra Øst-Grønlandsstrømmen på vestsiden av Framstredet og sørover langs sokkelskråningen langs Nordøst-Grønland, og er et av de største norske bidragene til datainnsamlingen i Arktis under Det internasjonale polaråret.  

Nylig avsluttet forskerne toktet med å heise ombord et nesten sju tonn stort isflak og snøblokker med frosne isbjørnspor, som skal vises fram i Tromsø 1. juni. Da skal nemlig forskerne presentere sitt seks ukers lange arbeid på kystvaktfartøyet, som har flytt gjennom Framstredet fra 80 til 74 grader nord, fortøyd til flere store isflak

Foto: Laura deSteur


Unike målinger
Både glasiologer, havforskere og marinbiologer som studerer livet i havet under isen, sier de har gjort unike målinger under toktet som er gjennomført for andre år på rad.

Forskerne har målt istykkelse, snøtykkelse og hvor mye solenergi isen i Framstredet reflekterer, og de har fått et innblikk i hvordan isen inne i selve Polhavet endrer seg etter hvert som den smelter.

De har samlet data med utstyr på isen, og fra stasjoner etablert på drivisen. Ved hjelp av helikopter har forskerne fått dekket et mye større geografisk område enn skipet alene klarer.

Foto: Sylvi Inez Liljegren
Toktleder Edmond HansenNøkkelområde
Framstredet er et nøkkelområde når det gjelder rollen Arktis spiller i det globale klimasystemet, og betegnes som svært interessant for klimaforskere.

- Den Transpolare Driften, som er betegnelsen på strømmen av havis gjennom Polhavet, ender etter hvert opp i Framstredet. Bortimot all isen i Polhavet ender etter hvert opp her. De ismålingene vi har utført i dette området er dermed representative for store deler av Arktis. Det samme gjelder for oseanografien og marinbiologien.

- Framstredet er den eneste dyphavspassasjen mellom Polhavet og de subpolare havområdene. Våre målinger utført her i Øst-Grønlandsstrømmen forteller oss derfor mye om den marine klimautviklingen i Arktis, sier toktsjef og oseanograf Edmond Hansen fra Norsk Polarinstitutt.

Godt egnet
Kystvaktfartøyet KV Svalbard har også vist seg som en godt egnet forskningsplattform i polarområdet. Skipets isbrytende egenskaper og helikopterdekk, samt mannskap, har vært et viktig støtteapparat for forskerne.

- KV Svalbard har gitt oss en unik mulighet til å samle vinterdata fra et område som ellers er vanskelig tilgjengelig for oss. Uten velviljen fra Kystvakta hadde datainnsamlingen blitt mye vanskeligere, sier leder for Polarklimaprogrammet, Nalân Koç, ved Norsk Polarinstitutt. 

Les mer om forskningstoktet:

Oppsummering av toktet og noen første resultater

"Tidlige tegn på ytterligere smelting" - Forskning.no - 27. mai 2008

NRK journalist Sylvi Inez Liljegren blogger fra forskningstoktet

Kilde: Norsk Polarinstitutt og Sylvi Inez Liljegren