Klasserom i Polhavet

Polarårsprosjektet bærer navnet Klasserom på isen, og elevene er utvalgt blant nærmere femti søkere. I juni setter de kursen mot Polhavet, nærmere bestemt 250 kilometer nord for Svalbard. Her skal de utføre reelle forskningsoppdrag, som skal avdekke ny viten om Polhavet.

I forrige uke var alle deltakerne samlet for første gang for å tilbringe et døgn ombord i polarskuta FRAM, med overnatting på dekk. Målet var å bli kjent med hvordan Nansen og hans menn opererte, og hvordan man har gått fram for å utforske Polhavet siden den gang.

Foto: Yngve Kristoffersen
Mitt skip er lastet med: Elevene overnattet på dekk.

Naturfagsenteret i Oslo og NRK-Newton har bistått Universitetet i Bergen med å velge ut
de unge polforskerne; seks jenter, tre gutter og en lærer, fra hele landet

-- Det er en fantastisk entusiastisk og interessert gjeng vi har med oss, sier prosjektleder og professor Yngve Kristoffersen.

-- Og det er lav sytefaktor blant disse elevene, legger han spøkefullt til.

Skoletime på drivisen
Og lav "sytefaktor" og evne til å takle uvanlige forhold, kan komme godt med når de ni elevene setter kursen mot de barske forholdene i Polhavet.

-- Sammen med to instruktører skal elevene slå leir på drivisen i 5 dager, og utforske havbunnen og vannmassene, mens de driver 10-15 kilometer i døgnet slik Nansen gjorde det med FRAM for 101 år siden, forteller Kristoffersen.

Området er det undersjøiske Yermak-platået, oppkalt etter den første russiske isbryteren bygget i 1899. Forskerteamet skal konsentrere seg om den nordøstlige delen av platået, hvor ingen har gjort undersøkelser før.

Foto: Natrurfagsenteret


Delte erfaringer
For å komme seg ut til Yermak-platået skal de unge forskerne kjøre fra Longyearbyen og rett nord til cirka 82,5 grader med luftputefartøyet SABVABAA.

Les mer om fartøyet her

Fartøyets eier, den pensjonerte geofysiker  John Hall ved Geological Survey of Israel var også til stede under den første samlingen på FRAM-museet. Pensjonisten tok utfordringen på strak arm og overnattet på dekk sammen med elevene.

Som doktorgradsstudent tilbrakte Hall 14 måneder på den amerikanske forskningsstasjonen Fletcher's Ice Island (T-3) i 1966-68 for å samle data om havbunnsgeologien.  Fletcher's Ice Island var en 6 ganger 15 km lang og 25 m tykk bit av en isbre som drev rundt i Polhavet i mer enn 30 år.

Foto: UiB
Fletchers Ice Island
Drivis ser ut som en eneste stor hvit flate, men består av sammenfrosne isflak av mange forskjellige størrelser; fra få meter til flere kilometer i diameter. Noen steder er der sprekker og disse forsvinner og nye oppstår ettersom isen driver.

Å leve på isen
Elevene skal parkere fartøyet på et flak som er noen hundre meter i utstrekning og består av tykk, gammel is. Her skal de slå opp et arbeidstelt i tilknytning til fartøyet og utføre eksperimentene gjennom hull i isen.

De skal blant annet skyte seismikk, ta prøver av havbunnen og måle temperatur og ledningsevnen i havvannet for å finne ut hvordan vannmassene beveger seg i området.

Det blir også daglige skoletimer hvor de får forklart prinsippene for de forskjellige målingene og litt av matematikken og fysikken som ligger bak. Før avreise nordover vil elevene få en innføring i elementære sikkerhetsregler på UNIS.

Møtes til høsten
Turene fra Svalbard og inn i isen starter ved skoleslutt rundt St. Hans og fortsetter med en tur i uka ut juli måned. På hver tur vil det være to elever og to instruktører.

Foto: UiB
Samlet: De unge polforskerne samlet foran Fram-museet. Ytterst til høyre står John Hall. Yngve Kristoffersen står som nummer to fra venstre.

Til høsten vil deltakerne samles igjen for å se på alle data som ble samlet inn og sette de nye resultatene inn i en større sammenheng.

Klasserom på isen er et Polarårsprosjekt hvor Universitetet i Bergen er ansvarlig institusjon.. Prosjektet utføres i samarbeid med, NRK-Newton og Fram-museet.

Les mer om prosjektet her: http://www.ipy-klasserom.no/