Med interesse for arktiske farvann

Skrevet av Elise Strømseng, IPY Norge, underutvalget for utdanning (høyere utdanning)

Publisert: 11.05.2008

R/V Lance og småflyet fra AWI i Wahlenbergfjorden, Nordaustlandet - høsten 2007 (Ingressbilde)

Sigrid Lind Johansen (24) er mastergradsstudent på geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB), og skal denne våren levere sin masteroppgave om havstrømmer i nordlige Barentshavet. Masteroppgaven er en del av IPY-prosjektet Bipolar Atlanic Thermohaline Circulation (BIAC) som ledes av Universitetet i Bergen, i samarbeid med blant andre Bjerknessenteret. Sigrid forteller her om oppgaven sin og om det å drive feltarbeid i Arktis -noe som byr på mange utfordringer og spektakulære opplevelser.

Havstrømmer, vannutveksling, temperatur og CTD 

Målet med oppgaven min er å se på vannutvekslingen mellom det nordlige Barentshavet og Arktis - og da med særlig fokus på området mellom Franz Josefs Land og Svalbard. I oppgaven min analyserer jeg modellresultater fra Havforskningsinstituttets simulering av Barentshavet - ROMS. Oppløsningen i denne modellen er bedre enn for tidligere simuleringer, slik at man ser flere detaljer i retningen av havstrømmene og fordelingen av vannmassene. I tillegg bruker jeg observasjoner av salt, temperatur og strøm i det nordlige Barentshavet for å beskrive områdene ytterligere.

Det som gjør min oppgave spesiell og ekstra spennende er at svært få observasjoner er gjort i de områdene jeg studerer, ettersom de oftest er dekket av is. Mine resultater vil derfor gi ny informasjon om vannutvekslingen og strømmene i disse områdene.


                                                                     Foto: Privat
                     
Feltarbeid og samarbeid i Arktis 

Et av kursene jeg har inkorporert i mastergraden min var AGF-211 ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) våren 2007. Vi var da på tokt i Wahlenbergfjorden på Nordaustlandet hvor vi lå inne i fjordisen i en uke. Målet med dette toktet var at alle studentene skulle ta ulike målinger på istykkelse, temperatur, turbulens, stråling, vind og saltholdighet. Vi målte med andre ord alt fra 10 meter over bakken, igjennom isen og helt til bunnen av fjorden. Det var ekstra spennende å gjøre dette ettersom jeg i tre dager drillet og målte tykkelsen på fjordisen hver femte meter i en 250 meter lang linje. Tykkelsen på isen varierte da fra 0,5 til 8 meter.

Videre ble mine data så benyttet til kalibrering av et nytt instrument som forskere fra det tyske Alfred Wegeners Institutt (AWI) har tatt i bruk. AWI ankom i et småfly som fløy flere ganger i 30 meters høyde over den samme linja som jeg hadde boret opp tidligere den uka. Ved å sammenligne med mine data fikk de da innstilt sitt måleutstyr slik at de kunne måle istykkelsen med best mulig presisjon andre steder.

Ettersom havisen har blitt ca. 35% tynnere siden 1960-tallet er det viktig å finne effektive måter og utføre slike målinger på, både i forhold til kostnader og tidsbruk. Det var derfor både spennende og motiverende å samle og gi informasjon til andre forskere og på en slik måte samarbeide både over landegrenser og med andre institusjoner for å skape fremskritt innen forskning og metodikk.
- også alt da, midt i Arktis - en båt, et fly, mange studenter... og en isbjørn!

Isbjørn og hvalross!

Jeg sto og boret da bjørnen plutselig dukket opp. Alle som befant seg på isen måtte sporenstreks gå ombord i båten vår, R/V Lance, igjen. Der sto vi og betraktet kongen av Arktis mens han undersøkte isboret mitt, og ruslet rundt omkring på isen ved båten vår. Det var da ganske rart og gå tilbake til isboret for å fortsette jobben når isbjørnen var borte, ettersom hele standplassen min var nedtråkket i bjørnespor!

Foto: Sigrid Lind Johansen
Vi fikk også andre spektakulærer dyreopplevelser. 
Da vi forsøkte å utføre målinger av turbulens under isen - fikk vi besøk av en hvalross som forsøkte å parre seg (!) med instrumentet vi hadde plassert under isen
Dette resulterte i et ødelagt måleinstrument og avbrutte målinger. 
Så feltarbeid i Arktis byr med andre ord på mange utfordringer, ja!



Siste innspurt 

Nå er det slutt på toktaktiviteter og forelesninger for Sigrid som nå er i innspurten på masteroppgaven sin som hun skriver for UiB og Havforskningsinstituttet.
Hun vil i den vise til nye oseanografiske funn i et hittill lite utforsket område, samt presentere metodikken og kvaliteten på ROMS-modellen.

Tor Gammelsrød er prosjektleder for BIAC prosjektet og en av tre veiledere som har bistått Sigrid i sitt arbeid. Han forteller at de per i dag har 4 PhD studenter og 4 MSc studenter relatert til BIAC prosjektet og at Sigrid blir den andre masterstudenten som fullfører et prosjekt for BIAC i IPY-perioden.

Sigrid leverer sin masteroppgave 2. juni 2008.

 

Sist oppdatert: 12.05.2008

Tips en venn Utskriftsvennlig versjon

Mer om " Klima og miljø "

Mer om " Hav og is "

Det norske IPY-sekretariatet, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St.Hanshaugen, 0131 Oslo - Redaktør: Kristen Ulstein