Krill-tokt i havn

Krill ingress (Ingressbilde)

Etter 40 dager på tokt i Sørishavet tok forskningsfartøyet G.O. Sars forrige helg en pause i Cape Town. Med seg hadde forskerne prøver og en masse data. Første del av krill-toktet er i havn.

Nylig ble inventar og utstyr på verdens mest avanserte forskningsfartøy ryddet og vasket. De rundt 40 deltakeren - mannskap og forskere - gjorde seg klare til å  gå i land. Med seg hadde de en lang rekke merkede prøver og et hav av data fra alle målingene de har gjort.

"Rart å tenke på at første halvpart av undersøkelsene som vi har snakket om siden desember 2004 allerede er unnagjort," skrev toktleder Svein Iversen fra Havforskningsinstituttet i toktdagboka dagen før G.O. Sars nådde sør-afrikansk land.

G.O. Sars bak et isfjell.Foto: Havforskningsinstituttet
G.O. Sars bak et isfjell.
Bra med krill i Sørishavet
IPY-prosjektet AKES (Antarctic Krill and Ecosystem Studies) er en stor del av toktet i Sørishavet. Hvor mye krill finnes det i Antarktis? Hvilke akustiske egenskaper har det krepselignende dyret? Hvor store er de? Dette er spørsmål forskerne har gjort målinger for å få svar på.

"Hovedbudskapet foreløpig er at det er gode krillforekomster mange steder, også rundt Bouvetøyen, skriver Iversen i toktdagboka. Han er imidlertid skuffet over at det var lite matfisk i Sørishavet.

"Det stemmer med tidligere observasjoner fra andre steder i Sørishavet, men det hadde jo vært kjekt med en aldri så liten sensasjon," skriver Iversen, som selv er fiskeribiolog.

De foreløbige resultatene skal nå sjekkes opp mot dataene forskerne har med seg hjem. Et stort bearbeidings- og analysearbeid venter.

Hvordan måle bestanden?
Etter at Norge har delt ut fire krillfiskekonsesjoner i Sørishavet, har det blitt enda viktigere å finne ut hvor mye krill som faktisk finnes. Kjell-Inge Røkkes selskap, Aker Biomarine, har to konsesjoner, hver på 100 000 tonn krill i året.

Dette er det dobbelte av det den totale krillfangsten har vært i Sørishavet de siste året. Forvaltes krillressursene godt i forhold til hvor mye krill som finnes?

Et av målene med toktet var å måle ekkoevnen til krill, dvs å avgjøre hvor mye en enkelt krill bidrar med under ekkoloddmålinger. I dag er dette uklart og anslaget over mye krill som finnes i havområdene rundt Antarktis varierer enormt - fra 37 millioner tonn til over 150 millioner tonn.

- Problemer er bare at ekkoet vil variere svært mye alt etter hvordan krillen er orientert når lydbølgene treffer den. Når krillen er orientert horisontalt, vil den avgi et mye større ekko enn om den står mer vertikalt, sier Georg Skaret, postdoktor på Havforskningsinstituttet, til forskning.no.

- Dette betyr at estimatene vil variere enormt alt etter hvilken vinkel man regner med krillen står i når lydbølgende treffer, sier Skaret.

Montering av plattform for måling av krill.Foto: Kjartan Mæstad
Montering av plattform for måling av krill.
Krillens oppførsel
Da blir det viktig å lære mer om krillens naturlige oppførsel. På toktet med "G.O. Sars" gjøres dette blant annet ved å senke en plattform ned i sjøen som har påmontert et ekkolodd som ser nedover, og et stereokamera som tar bilder horisontalt.

Stereokameraet er to parallelle fotoapparater med 30 centimeters avstand som tar bilder samtidig. Disse bildene kan settes sammen og gi informasjon om hvor stor den avfotograferte krillen er, og hvilken vinkel den har.

Skaret går ut i fra at krillen stereokameraet ser, oppfører seg på samme måte som krillen ekkoloddet ser.

- Da kan vi finne ut hvilket ekko krillen gir i dens naturlige miljø. Målet er å kunne ende opp med bedre mengdemålinger av krillen, sier han. Nå skal han hjem til Bergen å begynne analysearbeidet. Forhåpentlig har han resultater klare i løpet av året.

En rekke undersøkelser
Forskerne som har vært ombord på G.O. Sars siden 4. januar i år, da forskningsfartøyet la fra kai i Montevideo i Uruguay, har gjort mange forskjellige målinger og samlet en rekke prøver som de tar med seg tilbake til Bergen.

Forskerne har undersøkt det meste når det gjelder krill: størrelse, mengde, ekkoegenskaper, klimaet krillen lever i: saltholdighet i vannet, forurensning, temperatur osv. Forskerne har også gjort genetiske undersøkelser og sett på sykdom i bestanden.

De har også undersøkt pelagiske fiskearter, dvs fisk som ikke lever på bunnen, men i de frie vannmassene i Sørishavet. Dette har aldri blitt gjort før.

Og mye mer.

"Vi har samlet inn data om bunnsediment, hydrografi, og hele skalaen fra planteplankton til hval," skriver toktleder Iversen i dagboken.

Toktdagboken fra denne første delen av toktet består av 32 saker med informative og underholdende tekst samt flotte bilder. Vil du vite mer om forskernes undersøkelser:

Les toktdagboka her

Kjartan Mæstad, kommunikasjonsrådgiver ved Havforskningsinstituttet har dessuten skrevet saker til forskning.no underveis i toktet. 

Les sakene på forskning.no:

Varmere hav truer krillen

Kartlegger fisk i Sørishavet

Kan studere krillen uforstyrret

Ingressbilde: Kjartan Mæstad

Sist oppdatert: 22.02.2008

Mer om " Hav og is "

Tilhører tema