Nansen-utstilling åpner i Trondheim

Skrevet av Kristen Ulstein, Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 14.02.2008

marsjen ing (Ingressbilde)

Nå kan du besøke en ny polarutstilling på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim: "Døden eller Grønlands vestkyst" . Utstillingen handler om Fridtjof Nansens Grønlandsekspedisjon 1888-89, og er produsert med utgangspunkt i Polaråret.

Olav Orheim åpnet utstillingen.Foto: Kristen Ulstein
Olav Orheim åpnet utstillingen.Her viser museet fram polarskatter fra Fridtjof Nansens ekspedisjon, biskop Gunnerus' Grønlands-samling fra 1700-tallet og dagsaktuelle forskningstema under Polaråret. Ekspedisjonen til Nansen grunnlaget for vår oppfatning av Norge som en viktig polarnasjon. Prosjektet er et av Polarårets formidlingsprosjekter. Utstillingen åpner 15.februar.

Utstillingen forteller om bakgrunnen, menneskene og forberedelsene til ekspedisjonen. Den strevsomme ferden over innlandsisen og overvintringen hos inuittene i Godthåb er utstillingens sentrale tema.

Her gjorde Nansen studier av inuittenes kultur og formidlet denne med stor innsikt og respekt gjennom tekst og tegninger i bøkene han gav ut etter ferden.
Jessie Kleemann var hentet fra København for å danse en øst-grønlandsk maskedans.Foto: Kristen Ulstein
Jessie Kleemann var hentet fra København for å danse en øst-grønlandsk maskedans.Vitenskapsmuseet har også en unik samling av 1700-talls etnografika fra Grønland. Samlingen har tilhørt biskop Gunnerus som trolig har fått den via biskop Hans Egede, "Grønlands apostel". Ved å stille ut denne flotte samlingen sammen med Nansens beskrivelser, illustreres også kontinuiteten i de inuittiske fangst- og håndverkstradisjonene.

Den grønlandske skuespilleren og danseren Jessie Kleemann sto for det mest overaskende innslaget under åpningen. Hun danset en lite kjent danseform, et tradisjonell "maskedans" fra Øst-Grønland - skremmende og dyrisk, og lokkende erotisk på amme tid. Slik knyttet an til det inuittiske elementet i utstillingen. Den særegne, litt skremmende og erotiske maskedansen knyttet av til Nansen som etnograf.Foto: Kristen Ulstein
Den særegne, litt skremmende og erotiske maskedansen knyttet av til Nansen som etnograf.Med god markedsføring håper Vitenskapsmuseet å trekke 20.000 skoleelever i året.Foto: Kristen Ulstein
Med god markedsføring håper Vitenskapsmuseet å trekke 20.000 skoleelever i året.

Nansen var en dyktig forfatter og taler, og ønsket har vært å la Nansens stemme være gjennomgående i utstillingen - med kommentarer. Utformingen skal gi assosiasjoner til polare områder.

Nansens vellykkede ekspedisjon skapte enorm begeistring og interesse for polarforskning i Norge. Ferden bidro sterkt til bygging av norsk identitet og nasjonalfølelse, og Nansen spilte seinere en viktig rolle under oppløsning av unionen med Sverige i 1905. Forsker David Tuddenham tok tak Nansens helterolle i sin tale ved åpningen. Han understreket at det var de sportslige prestasjonene som mest av alt bidrog til Nansen berømmelse i 1889 og han siterte blant annet Knut Hamsuns hatefulle utfall mot Nansen.

Sekretariatsleder Olav Orheim i Polaråret foretok den offisielle åpningen. Han framhevet Nansen som vitenskapsmann og mente at allerede under Grønlandsferden viser Nansen seg fram som en vitenskapsmann av format, en side som kom tydeligere fram med Framferdene.

Atkomsten til hovedutstillingen skjer gjennom en utstilling der museet presenterer Det internasjonale polaråret og temporære dagsaktuelle forskningstema. Utstillingen framstår som velordnet og tiltalende. Det er god balanse mellom tekst, levende bilder, lydkulisser og objekter. Og omfanget passer utmerket for skoleklasser. Museet har også lagt seg i selen og satset tungt på markedsføringen.

Utstillingen har egen katalog, og det er utarbeidet et omfattende opplegg for skoleklasser. I tillegg blir det en rekke aktiviteter både i utstillingen og arrangementer knyttet til søndagene: grønlandsk maskedans, kajakkbygging, kurs, foredrag om en rekke tema knyttet til polare ekspedisjoner og tema.

Les mer om aktivititene i tilknytning til utstillingen her.

Sist oppdatert: 16.02.2008

Tips en venn Utskriftsvennlig versjon

Mer om " Klima og miljø "

Mer om " Dyr og mennesker "

Det norske IPY-sekretariatet, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St.Hanshaugen, 0131 Oslo - Redaktør: Kristen Ulstein