Romvitenskap på rundtur

-Fysikkeksperimenter på skolen skjer som regel i kontrollerte former og ofte vet man hva resultatet blir før man starter. Med eksperimentene i romkofferten blir elevene nødt til å gi slipp på denne kontrollen, og se hva naturen kan forsyne dem med, sier førsteamanuensis og undervisningsleder Kjartan Olafsson ved Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen.

Romkofferten som nå turnerer rundt om på norske videregående skoler er en del av Polarårprosjektet IPY-ICESTAR. Olafsson er pådriver og en av initiativtakerne bak kofferten.
Foto: Anita Thorolvsen Munch
Kjartan Olafsson måler lys.
Kofferten inneholder to solteleskop, et spektroskop, en geigerteller, en GPS-mottaker, et magnometer og et kamera. Romforskningsutstyr for godt og vel 60 000 kroner. 

Romkofferten ble overlevert fysikkelevene ved Longyearbyen skole på Svalbard i slutten av januar. Der skal den være til rundt 18. februar. Da arrangerer Norsk Romsenter kurs for 20 lærere i Longyearbyen, og kofferten sendes videre til en ny skole.

- Forskning på sola og atmosfæren er spennede nettop fordi det er uforutsigbart. Vi ønsker å dyrke den viktigste drivkraften av alle: nysgjerrigheten, sier Olafsson

Stafettpinne
Sammen med utstyret ligger det forslag til oppgaver elevene kan gjøre, og lenker til steder på nettet hvor de kan finne ut mer om romforskning. Til slutt skal elevene skrive en vitenskapelig rapport om hva de har målt og observert, som så blir vurdert av forskerne i prosjektet.

- Kofferten skal gå som en stafettpinne, sier Olafsson.  For tiden blir poster og brosjyre med informasjon om romkofferten sendt  til videregående skoler over hele landet med tilbud om å delta i prosjektet. Planen er at hver av skolene skal ha utstyret til disposisjon i 3-4 uker.

Etter ca et år skal Olafsson og kollegaene se gjennom alle rapportene, og kåre den beste. De som vinner får et solteleskop.

- Det er viktig å øke rekrutteringen til disse fagene. Men for oss handler det først og fremst om å vekke elevenes nysgjerrighet for faget. Samtidig er det også viktig for oss som forskere å få et innblikk i hva som rører seg i skolen og blant neste generasjon romfysikere.

Olafsson håper at romkofferten vil inspirere skolene  til å investere i måleutstyr selv.

- Det har hendt mye med læreplanen for realfag de siste årene, og tema knyttet til verdensrommet og stråling har fått en sterkere rolle. Instrumentene i romkofferten er knyttet til målinger på dette området. Man kan danne seg et brukbart bilde av hva som skjer i verdensrommet selv med relativt enkle instrumenter, sier Olafsson.

Foto: Eva Therese Jenssen/ UNIS
RIKHOLDIG KOFFERT: Førsteamanuensis i arktisk geofysikk, Kjellmar Oksavik demonstrerer innholdet i romkofferten for elevene ved Longyearbyen videregående skole.

Forutser nordlys
Elevene ved Longyearbyen videregående skole har ekstra gode forutsetninger for å studere et av de fenomenene forskerene i IPY-ICESTAR er mest opptatt av, nemlig nordlyset. Olafsson håper elevene skal bruke kameraet i kofferten til å fotografere hele forløpet i et nordlysutbrudd.

- Et nordlys-utbrudd er fantastisk å se på, men kanskje ikke så lett å huske i ettertid, sier Olafsson

- Hvis elevene tar bilde av nordlyset hvert 30. sekund under et utbrudd, kan de spille av bildene fortløpende etterpå og lete etter systematikk i formene på nordlyset. Kanskje kan de se strukturer de ikke la merke til under selve utbruddet.

Foto: Bjørn Jørgensen/ NN/ Samfoto
Aurora BorealisMåleinstrumentene vil også gi skoleelevene mulighet til å forutse nordlys-utbrudd.

- Nordlys er et resultat av små og store eksplosjoner på solens overflate. I disse eksplosjonene blir partikler slynget mot jorden. Når disse partiklene kommer fram til jorda, kolliderer de med atmosfæregasser og nordlys dannes, forklarer Olafsson.

-- Vanligvis bruker partiklene 2-3 døgn på å nå jordens atmosfære. Dermed kan elevene forutsi nordlys-utbrutdd ved å studere aktiviteten på sola gjennom solteleskopet, sier han.

Krav til formidling
IPY-ICESTAR består av tre deler: Å studere nordlys og sørlys ved hjelp av satelittdata, innsamling av omfattende data gjennom et helt år med målinger fra EISCAT og Education og Outreach.  

Prosjektleder i IPY-ICESTAR Nikolay Østgaard tar formidlingen av forskningen alvorlig, og har stor tro på at det er potensiale for å å nå ut til alle med romfysikken. Det var under et forskeropphold på Berkley i USA at han for alvor så verdien av god forskningsformidling.

- Dersom en forskergruppe har et prosjekt finansiert av NASA - så vil NASA kreve at minst 2 % av beløpet brukes til formidlingstiltak. Det høres kanskje ikke så mye ut, men hvis summen er 200 millioner dollar, som det ofte er på sånne romprosjekt, vil det si 4 millioner dollar til formidling. Det er litt. Dette så jeg. Derfor har jeg tatt formidling på alvor fra dag en siden jeg fikk stillingen min som professor i Bergen.

Østgaard er i første omgang opptatt av at folk må få ta del i det de driver med og finner ut. Skaper man blest blir folk interessert. Slik kan man utløse rekruttering til realfagene.

Han har en oppfordring til alle forskere:

- Hvis de selv synes det de driver med er viktig, må de sørge for å få det ut til flere. Noe av det vi driver med er vanskelig, men det er mye som faktisk er ganske lett å formidle.

LES MER OM IPY-ICESTAR HER