Folkefest åpnet Urfolkenes Internasjonale Polarår 2007-2008

- Urfolkene forvalter verdifull kunnskap om det å bo og virke i arktiske områder. Urfolkenes observasjoner av værforhold, klima, natur og miljø er viktige tradisjonskunnskap som må tas vare på, bringes videre og utnyttes, sa miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Hun erklærte Urfolkenes Polarår for åpnet. Sammen med 200 tilreisende og hele bygda feiret hun inngangen til dette løftet for polarforskning.

NoneHelen Bjørnøy flankert av ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, og Sametingspresident Aili Keskitalo.

Bjørnøy uttrykte glede over at Det internasjonale polaråret også omfatter problemstillinger som er viktige for befolkningen i nord og prosjekter der urfolksinstitusjoner blir sentrale produksjon og forvaltning av kunnskap.

- Kunnskapen forblir dermed der den utvikles og skal tas i bruk. Lokal kunnskap er viktig for å opprettholde robuste lokalsamfunn, sa miljøvernministeren.

- Vi skal fortsatt ta vare på nordområdene, områder med storslagen natur og rike ressurser som forfedrene våre har høstet av i tusenvis av år. Her har vi noen av de siste store naturområdene i verden der naturmiljøet i det store og hele er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Men vi møter nå nye miljøutfodringer, så Bjørnøy og pekte særlig på at klimaendringene vil kunne påvirke livsbetingelsene dramatisk.

Det virket som alle som kunne krype og gå hadde stilt opp for å gjøre åpningen til en minneverdig feiring, med varierte kulturopplevelser og lokal mat, stands og salg av håndverksprodukter.

Sametingspresident Aili Keskitalo la vekt på behovet for kunnskap om de raske endringene i klima og livsbetingelser.

- Vi må forstå hva som skjer og hvordan vi kan tilpasse oss. Vi må vite på hvilke områder vi er sårbare. Ikke minst trenger vi mer kunnskap som grunnlag for hevde rettigheter og sikre medbestemmelse, sa hun. Keskitalo pekte særlig på storindustriens inntog i Arktis og planer om store inngrep i urfolksområder.

NoneDirektør Arvid Hallén og leder i embetsmannsgruppen i Arktisk Råd, Karsten Klepsvik, delte slede og kjørerein.

- Kautokeino er etablert som et kraftsenter for samisk kunskapsforvaltning. Polaråret gir oss en mulighet til å ta enda bedre vare på den kunnskapen vi har som urfolk og styrke de institusjonene som har et særlig ansvar for dette, sa Sametingets president.

I tillegg til de mer naturvitenskapelige årsakene til og virkningene av klimaendringene, har Polaråret blant annet fokus på endringer i de Arktiske urfolkenes samfunn. Denne gang kommer flere av forskningsprosjektene fra urfolkenes egne forskningsinstitusjoner i Arktis.

Det forventes en intens tverrfaglig innsats gjennom urfolkssamarbeid i det sirkumpolare nord, takket være Polaråret.

- Vi deltar i Det internasjonale polaråret fordi vi ønsker å bidra til å løse noen av de mest påtrengende utfordringene i vår tid, sa direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

- Vi ser på Polaråret som en stor mulighet til å oppnå gjennombrudd som bare er mulig gjennom internasjonalt samarbeid, sa han og uttrykte særlig glede over at samfunnsfaglig forskning også har kommet med denne gangen.

NoneMusikkskolen i bygda sto ut blant mange sjarmerende kulturinnslag.

Åpningen av urfolkenes Internasjonale Polarår ble arrangert av Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift, Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt, Association of World Reindeer Herders, Kompetansesenter for Urfolksrettigheter og Kautokeino kommune. Åpningen inkluderte urfolkrepresentanter fra hele den arktiske regionen, klimaforskere, forvaltere, politikere, reineiere og skoleungdom fra Kautokeino.

Blant de øvrige bidragsyterne i programmet var spesialrådgiver Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet, Moskva-ambassadør Øyvind Nordsletten og leder av det internasjonale IPY-kontoret David Carlson.
- Dette er en av svært mange feiringer av Polaråret de nærmeste ukene, men jeg tror denne blir stående som den morsomste, sa Carlson, før han reiste videre på verdensturne.