Bok fra det første polaråret i 1882-83 utgitt på nytt

"Under nordlysets straaler" er en samling reisebrev, litt etnografi, litt nordlysforskning og til og med et historisk arbeid om Kautokeino-opprøret i 1852. Men først og fremst er dette en uvurderlig dokumentasjon i foto og tekst av et urfolkssamfunn på slutten av 1800-tallet.

NoneProfessor Ole Henrik Magga ved Samisk Høgskole presenterte nyutgivelsen.

Dette understreket også professor Ole Henrik Magga da han presenterte nyutgivelsen av verket i forbindelse med åpningen av Urfolkenes Internasjonale Polarår i Kautokeino 14.februar. - Boka er en kilde til forståelse av urfolkssamfunnets historie, men også en kilde til refleksjon omkring utviklingen.

Verket knytter også en forbindelse mellom tidligere løft for polarforskningen og Polaråret vi går inn i 1.mars. Den gangen, som i dag; Polaråret er det største koordinerte forskningssamarbeid i verden.

Under det første polaråret opprettet Meteorologisk Institutt en polarstasjon på Bossekop (Alta). Tromholt var stasjonert der, men flyttet Kautokeino for å drive enmanns nordlysobservatorium. Det ble gjennomført synkrone observasjoner på Bossekop, i Kautokeino og i Sodankylä i Finland.

I dag er Kautokeino vertskommune for en lang rekke urfolksinstitusjoner, og samiske utdannings-, kompetanse- og forskningsmiljøer. Under Polaråret 2007-2008 har de samiske forskningsmiljøene fått tildelt midler til et eget forskningsprosjekt. I 2009 vil det nye samiske vitenskapsbygget i Kautokeino stå ferdig og samle alle FoU-institusjoner i Kautokeino under samme tak.

Tromholt høstet anerkjennelse for boken, som også ble utgitt i London i 1885: "Under the rays of Aurora Borealis". Verket vakte internasjonal oppmerksomhet og ga forfatteren en karriere som populærvitenskapelig foredragsholder og formidler.

Det er likevel ikke som naturvitenskapsmann han har etterlatt seg dypest spor, men som fotograf. Ikke minst holder portrettene hans høy kvalitet. Han laget selv mapper med fotografiene sine.

Ved inngangen til Polaråret har Kautokeino kommune og institusjonene i bygda hentet fram igjen og stilt ut noen av fotografiene hans. De er også samlet i en to års veggkalender som ble utgitt til åpningen.

Sophus Tromholt mistet finansieringen til sin naturvitenskapelige forskning og døde 45 gammel som en bitter mann. Han skulle bare ha visst.