Foreløpige resultater fra KV Svalbard tokt klare

Toktleder er Edmond Hansen fra NP/iAOOS Norway, mens Marit Reigstad har ledet NFHs gruppe om bord og styrt aktivitetene på akterdekket. I tillegg har toktet hatt deltakere fra Meteorologisk Institutt og UNIS i Norge, samt SIO og AARI fra Russland og IMEDA fra Spania. Airlift har stått for helikopterflygingen. Foruten forskere har KV Svalbard hatt med deltakere fra japansk fjernsyn, samt fotografer og kunstnere. Totalt har det vært 29 deltakere fra 8 nasjoner om bord, og sammen med mannskapet har dermed 77 personer vært i sving i forskningens tjeneste i denne perioden.Arbeidet har foregått på isen, fra dekket og ved hjelp av helikopter. Forskerne avslutter arbeidet i disse dager, og skipet setter kursen mot Longyearbyen.

Ved returen til Longyearbyen mandag 30/4 inviterer forskerne til Åpent Skip, der det blir særlig fokus på å forklare barn hva man egentlig driver med på slike tokt. Les artikkel på Norsk Polarinstitutts nettsider om Åpent skip og toktet her.

KV Svalbard, Framstredet 2007: Oppsummering av de første resultater

Oseanografi
Oseanografene har observert utstrømningen av vann ifra Polhavet, med særlig fokus på ferskvannstransporten. Denne transporten av ferskvann ut av Arktis kan påvirke dypvannsdannelsen i de subpolare havområdene, og dermed det man populært kaller Golfstrømmen. Man har målt temperatur, saltholdighet og strøm over hele dypet på flere posisjoner. Observasjonene har blitt gjort direkte fra skipet, samt fra helikopter som har landet på isen ved utvalgte posisjoner. Den vitenskapelige analysen vil starte etter endt tokt, men noen første observasjoner er verdt å merke seg:

- Vi observerer Arktisk Atlantisk vann i den innerste delen av Øst Grønlands-strømmen, dvs. Atlantisk vann som har fullført en runde i Arktis. Dette vannet er varmere enn før, og vi ser dermed resultatet av den oppvarmingen av Polhavet som har foregått i pulser i de siste tjue år. En slik oppvarming av eksporterte vannmasser fra Arktis vil bli viktig å følge i dypet av Nordatlanteren i årene som kommer.

- Vi ser at det blir mindre ferskvann i Øst Grønlands-strømmen ettersom vi beveger oss sørover langs strømmen og sokkelen. Ut i fra tidligere observasjoner ville vi ha konkludert med at dette skyldes at ferskvannet har blitt transportert ut i Grønlandshavet. Vi har imidlertid på dette toktet observert at dette skyldes lokale prosesser som kjøler vannet ned og tilfører salt. Dette er prosesser som bare finner sted om vinteren, og demonstrerer viktigheten av å ha et tokt som dette på denne årstiden. Observasjonen av denne lokale produksjonen av kaldt, saltholdig vann får implikasjoner for forståelsen av skjebnen til ferskvannet som strømmer ut av Arktis.

Havis fysikk
Gruppen for havis fysikk har samlet data på totalt 18 forskjellige stasjoner, deriblant to ukelange drivstasjoner. Dette arbeidet har foregått i området mellom 80-76°N og 2-12°W. Disse dataene er supplert med regulære og standardiserte isobservasjoner fra brua og automatiske bildeserier fra helikopter transekt. Dataene som har blitt samlet inn gir informasjon om snøens og havisens energi- og massebalanse. I tillegg vil disse dataene gi oss en bedre forståelse for prosessene som foregår i Framstredet på denne årstiden, i overgangen mellom vinter til vår-forhold. Ikke minst vil disse dataene være viktige for kalibrering og validering av fjernmålingsprodukter, samt å forbedre parametriseringene i klima modellene. Man har tilstrebet at data har blitt samlet inn i en tverrfaglig kontekst, og at f. eks. rollen til biomassen, is og snø på lysgjennomgangen gjennom isen og vannsøyla er satt i sammenheng. Det er et viktig poeng at man under arbeidet på, over og under isen, har observert og undersøkt mer førsteårs is enn flerårsis. Vi hadde forventet en høyere andel flerårsis, men denne observasjonen er konsistent med det fjernmåling fra det sentrale Arktis forteller oss. Det kan se ut som at dette signalet nå forplanter seg gjennom Framstredet, men en mer nøye vitenskapelig undersøkelse må foretas før slike konklusjoner kan dras. Til sist kan det rapporteres at man har observert tykke snødekker på de fleste stasjonene, hvilket igjen innvirker på masse- og energibalanse. Det siste poenget er særlig viktig siden dette adresserer reflektansen til havisen og dermed direkte havisens rolle i klimasystemet.

Marin biologi
Observasjon av vannmasser og isforhold i Framstredet har pågått innenfor store forskningsprosjekt i en tid, og gitt grunnlagsinformasjon for å se etter endringer som følge av en klimaendring. Kunnskap om de biologiske prosessene og grunnlaget for å spore endringer i økosystemet i dette området er imidlertid svært mangelfull. Dette gjelder særlig vinterobservasjoner. Ett av målene for de biologiske undersøkelsene under dette toktet er derfor kartlegging, og økt forståelse av grunnleggende biologiske prosesser i utstrømningen fra Polhavet. I løpet av toktet har vi sett at det fortsatt er vinter for planter i havet under isen, men at små krepsdyr allerede er i ferd med å reprodusere avkom klar til å forsyne seg av algeveksten som forventes når is-smelting slipper til mer lys. Vinterverdiene av næring og aktivitet definerer startverdiene og potensialet for ny vekst og næring for alt som lever i havet. Dette er viktig informasjon for blant annet klimamodellering. Isen er et viktig tilholdssted for flere dyre- og plantegrupper. Flerårsis akkumulerer gjennom flere sesonger flere dyr, og mer isalger enn ettårsis. Disse smelter vanligvis ut av isen i Framstredet, dør og synker til bunns, og for bunndyrene på sokkelen er det et viktig næringstilskudd. Dominans av ett-årsis, som er observert under toktet, kan resultere i redusert næringstilgang for bunndyr på sokkelen.

For mer informasjon om iAOOS Norway og KV Svalbard toktet:

• www.iaoos.no
  
• Kystvakten nyheter
  
• Kriss blogger fra Framstredet
• iAOOS prosjektside Polaråret