Oversikt over skoleprosjekter som fikk støtte i april 2007

1. Gerd Seehuus, Bergen Arkitektskole og 4.kl v /Longyearbyen skole "Rom i landskap"; - arktisk rom, av og med natur

Prosjektet er tverrfaglig lagt opp, hvor naturfagene og kunst-og håndverk (arkitektur) er i fokus. Målet er å utfordre og bevisstgjøre eleven til å se sammenhenger i egne omgivelser i sin egen skala. Bevisstgjøring om rom for vern mot klima i arktiske strøk. Bruke teorien aktivt i praktiske øvelser og undersøkelser for å forstå sammenhengene.  Ta i bruk uterommet og naturlige byggematerialer for å teste teoriene. Gi en grunnleggende forståelse for nødvendighet av riktig plassering av arkitekturen i landskapet vedr sol og vind primært.

2. Bodø vgs og Bodin vgs

Dette er et prosjekt som kan omfatte alle Vg1 elevene helt i starten av skoleåret (250 elever). Forskerspiren er et av hovedmålene i læreplanen i naturfag, det eneste læreplanmålet i naturfag som alle Vg1 elevene har uansett hvilke programområde de er på.

I dette prosjektet vil hovedvekten bli lagt på forskerens innsamling og bearbeiding av måledata, vurdering av gyldighet i måledata (både egne og andres måledata) og etikk innen forskning.

Tema for prosjektet utarbeider vi i samarbeid med HIBO, avdeling for fiskerifag. Vi planlegger å knytte det opp mot fisk og prøvetaking fra fisk, og utføre noen enkle analyser av prøvene. Senere i løpet av skoleåret vil vi at noen grupper kan knyttes opp mot et planlagt prosjekt i tilknytning til Polaråret (Global POPs). Dette prosjektet har som målsetting å undersøke innholdet av miljøgifter i lokal fisk.  Skolene vil få tilbake måleresultater fra disse undersøkelsene, og de kan danne grunnlag for hypoteseforming. Som forsker er hypotesedannnelse en viktig del.

3. Byåsen videregående skole

Ved Byåsen videregående skole i Trondheim er det 120 elever som går på Vg1 Studiespesialisering. I siste halvdel av april skal elevene begynne å arbeide med kompetansemål knyttet opp mot bærekraftig utvikling. Polaråret skal være sentralt i undervisningsopplegget. Elevene skal gjennomføre enkle forsøk knyttet opp mot Polaråret. I tillegg ønsker vi å ta med elevene til Vitenskapsmuseet i Trondheim hvor vi har sendt inn et ønske om å få forelesning om artsdatabanken, biologisk mangfold, bærekraftig utvikling og Polaråret, tilrettelagt for elever på Vg1 Studiespesialisering.

4. Drag skole

Snø

Vi vil ha hovedfokus på snø. Samisk språk har et rikt antall ord som har med  mange ord som har med snø og snøforhold å gjøre. Vi vil dokumentere med bilder de spesielle snøordene vi finner, og finne en brukbar norsk forklaring på ordet.

Nordiske polarhelter med samer i følget

I og med at det er polarår i år har vi tenkt å fokusere på polarhistorien. For oss er det derfor naturlig å ta for oss våre polarhelter og de samene de hadde med seg i følget sitt, som f. eks. Nansen og Nordenstrøm.

Mat med lang holdbarhetstid

Vi vil tørke reinkjøtt og henge fisk på hjeller for å illustrere hvordan en kan konservere mat. Vi vil fornye/ forbedre av utstyret til vinteraktivitetsuka ved å lage tradisjonelle samiske produkter til bruk i friluftsliv, som ulike oppbevaringsposer av lerret og skinn.

5. Fjell Skole

Fjell skole er en barneskole med 76 % tospråklige elever. I vår klasse er andelen 100 %. Prosjektet som vi planlegger, går ut på å oppsøke områder i nærmiljøet for å undersøke flora og fauna. I forkant av turen vil vi undersøke om vi kan finne informasjon om plante- og dyreliv, og hvordan dette området var i eldre tider. Så vil vi sammenligne funnene våre med hvordan plante og dyreliv er i dag. Vi vil undersøke næringskjeder og samtale om hvor følsomme disse er for endringer i miljøet.

Vi planlegger å gjennomføre første del av prosjektet vårt våren/sommeren 2007 for å undersøke naturen om sommeren, og andre del om vinteren 2008 for å undersøke naturen om vinteren. På denne måten kan elevene sammenligne og selv gjøre erfaringer med naturen ved barmark og frost. Om vinteren vil vi legge vekt på å gjøre undersøkelser av snøen midt i byen der skolen ligger, og på fjellet for å se på forurensing. Vi vil samtale om nedsmelting av polene og hvilke alvorlige følger dette vil ha for miljøet.

6. Franske Skolen, Oslo

Studietur til Svalbard med 15-20 elever. Skolen planlegger samarbeid med Longyearbyen skole og vil foreta ekskursjoner i nærmiljøet. Et annet fokus vil være på norsk og fransk polarhistorie.

7. Gjøvik kommune og Vitensenteret Innlandet

Det er et mål å gi elevene i Gjøvik kommune økt kunnskap om og forståelse for vær og klima, lokalt og polområdene. 

• Hvordan har vær og klima endret seg i Innlandet?
• Vil det være mulig å bo i Innlandet om 100 år?
• Hvilke dyrearter lever i polområdene i dag, hvilke om hundre år?
• Hva kan vi gjøre for å bidra til et bedre miljø?

8. Høgtun skole

Høgtun skole ligger i Loppa kommune ytterst på Finnmarkskysten.  Vi har 89 elever i 1.-10. klasse og 6 elever som går første år på videregående skole.  I kommunen vår har vi 3 isbreer, Øksfjordjøkulen, Svartfjelljøkulen og Langfjordjøkulen.

Vårt tverrfaglige prosjekt vil omfatte alle elevene på skolen vår, men det er kun ungdomstrinnet som vil besøke breen.  Alle elever vil drive med polare aktiviteter, slik som arbeid med og i snø, måling av temperaturer og nedbør, lage isskulpturer og lignende.  Det viktige er at elevene skal få forståelse for hvor sårbart miljøet vårt blir dersom isen i polarområdene forsvinner.

9. Kokelv oppvekstsenter

Oppvekstsenteret ligger i Kvalsund kommune i Finnmark. Skolen er en del av et oppvekstsenter som består av skole, barnehage, sfo, fritidsklubb, bibliotek og grendehus med gymsal og svømmebasseng. Skolen har 21 elever fordelt fra 1-10 trinn.

Vi ønsker å gjennomføre et prosjekt over flere år hvor vi setter fokus på klima. I den forbindelse vil vi gjennomføre værobservasjoner i Kokelv som tar for seg temperatur, nedbør og vind. Dette ønsker vi å legge ut på en hjemmeside som skal etableres for skolen vår. Det finnes i dag ingen offisielle målinger i nærheten av vår bygd. Nærmest er Hammerfest 110 km unna, Lakselv (Banak) 90 km unna og Alta 135 km unna.

10. Langesund Barneskole

Langesund Barneskole ligger i Bamble Kommune i Telemark. Skolen er en 1. - 7. skole, og har i dag 330 elever. I april vil skolen ha et større prosjekt som skal hete Prosjekt ESKIMO (ekspedisjon - snø - klima - is - miljø - oss). Prosjektet, som kommer til å være tverrfaglig og aldersblandet, har som mål å lære barn til å forstå at "man kan handle lokalt - tenke globalt". Prosjektet vil ha en ramme på ca. 14 dager - men det kommer til å være både før - og etterarbeid.

Bakgrunnen for prosjektet er at en av skolens lærere, Britt Thorstensen, skal gå på ski til Nordpolen. 11. april setter hun kursen nordover, for å gå den "siste breddegraden" sammen med Børge Ousland og hans ekspedisjonsgruppe. Gruppen satser på å nå polpunktet i slutten av april. I løpet av ekspedisjonen, vil hun holde kontakten med skolen. Ved hjelp av en satellitt-telefon vil hun sende daglige rapporter til Langesund Barneskole, slik at elevene får høre hvordan forholdene på Nordpolen er. Hun vil også sende over bilder/videosnutter som vil hjelpe elevene til å få bedre inntrykk av livet på polpunktet.

11. Lavangen skole

Lavangen skole i Sør - Troms er sentralskole for hele kommunen. Den ligger på Tennevoll, kommunesenteret. Skolen er den eneste i landet som har norskklasser 1-10, og i tillegg klasser for samisktalende elever.

Værstasjon

I nesten 40 år, fram til år 2000, hadde Meteorologisk Institutt observasjonsstasjon her på Tennevoll. Vi savner den, og kan tenke oss å sette opp en ministasjon som kan betjenes av skoleklasser og barnehage på omgang. Vi kan plukke ut en uke hver måned og sammenligne med tilsvarende datoer f. eks. i 1967, 1977, 1987 og 1997.

Værstasjonen kan måle temperatur, nedbør, vind- og vindretning, relativ fuktighet og lufttrykk. Da kan vi få "sammenlignet" været, og kan få en liten indikasjon på om det har skjedd noen lokal klimaendring her hos oss.

Samefolkets dag

I forbindelse med besøk i Polar Zoo og Samefolkets dag 6. februar, arbeider vi med å gi elevene kunnskap til polare dyr, for eksempel rein. De norske elevene har lite kjennskap til mat av rein. Mat skaper god atmosfære mellom folkeslag. Vi ønsker å servere finnebiff til elever, foreldre som har anledning til å stikke innom og ansatte på Samefolkets dag.

Tur til polar zoo

Her vil elevene få se polare ville pattedyr som jerv, gaupe, bjørn, rev og elg på nært hold. Vi arbeider med tema polare dyr før og etter turen til Polar Zoo.

12. Longyearbyen skole

Som et resultat av miljølærekurs tidlig på 90 tallet utviklet småskoletrinnet i 1995 en temaperiode de kalte for mørketidsprosjektet. 4 uker før og etter jul ble det satt fokus på det arktiske gjennom ulike tema og aktiviteter inne og ute. Skolens fangsthytte, som ligger i utkanten av skolens område, ble bygget av en 3. klasse med hjelp av en lokal snekker. I dag utgjør fangsthytta med bål- og spikkeplass et kulturhistorisk uteklasserom som er base både for spikking og saging med de minste elevene og som kjøttheng for ungdomsskolens reinsdyrjakt om høsten.  Opplegget framstår i dag i revidert form i tråd med K-06, og dekker sentrale målområder innenfor bl.a naturfag, samfunnsfag, kroppsøving og norsk.  Tematisk er hovedemnene er fordelt slik mellom trinnene:

1. trinn:  Myter, sagn og eventyr
2. trinn:  Dyreliv på Svalbard
3. trinn:   Fangstliv
4. trinn:   Arktis og Antarktis; De store polferdene

Delprosjekt

• lærende nettverk
• hjemmeside med værdata http://www.miljolære.no/
• gåbuss på skoleveien

13. Nesoddtangen skole

To ganger i året jobber elevene ved Nesoddtangen skole om et felles tema i en uke. Dette kaller vi temauka vår. Vi velger tema ut fra planer og aktuelle temaer.

Da vi i år skulle velge et aktuelt tema, var det med glede vi oppdaget Polaråret. 9 klasser fordelt på 5. til 7. trinn skal i uke 17 fordype seg i kunnskap om de polare områder, klimatrusselen og hva dette kan innebære for jorda og de kommende generasjoner. Det hersker stor entusiasme i lærerkollegiet, og det er kommet opp en rekke gode forslag til hvordan vi skal arbeide med emnet. Det er også interessant å oppdage at det finnes mange ressurspersoner i lokalmiljøet. Vi prøver å komme i kontakt med Cato Zahl Pedersen og Børge Ousland, begge oppvokst på Nesodden. Videre har vi en forelder som var med som filmfotograf da Vedbjørn Sand malte bilder fra Antarktis. En forelder har arbeidet som glasiolog på Svalbard. Begge de sistenevnte har lovet å foredra for elevene i løpet av temauka. Vi har også kontakt med lokale personer som gikk Svalbard på langs i fjor.

Som andre aktiviteter har vi planlagt og bestilt tur og omvisning på Frammuseet.

Vi vil reise med buss og båt fra hjemstedet vårt, samt Bygdøfergene ut til museet.

• Vi planlegger å bygge iglooer av isopor. Noen vil få i oppgave å lage jordkloden med dens kontinenter og isbreer.
• Lærerne og elevene skal sammen sette seg inn i noen av reisebeskrivelsene til Nansen og Amundsen. Elevene skal produsere arbeider som fremstiller reisene. Dette skal skje gjennom tegneserier, bilder eller Power Point-presentasjoner.
• Klassene skal jobbe med problemstillinger rundt klimaødeleggelsene og teoriene rundt hvordan man mener det vil gå dersom polene smelter.
• Vi skal sette oss inn i det særegne dyrelivet i polarområdene. Eksempelvis skal vi se på næringskjedene og hvorfor dyra som lever der har så korte ekstremiteter.

14. Norsk Skogmuseum

"På tynnere is" om Arktis og klima i endring

Norsk Skogmuseum, Elverum produserer i 2007 en temporær utstilling -På tynnere is- om polferder, arktisk natur og klima i endring. Utstillingen bygges i anledning av Polaråret 2007 og er åpen fra 7. juli til 7. oktober 2007. Utstillingen skal senhøstes 2007 også vises på Frammuseet i Oslo før den kommer tilbake til Norsk Skogmuseum i 2008. Utstillingen utvikles av Norsk Skogmuseum med bistand fra flere institusjoner blant annet Frammuseet, Sysselmannen på Svalbard og Norsk Institutt for naturforskning.

Målet med utstillingen er å vise noen eksempler på endringer i bruk av områdene i Arktis, bidra til forståelse for ekstreme naturforhold med en spesiell flora og fauna samt å fokusere på hvordan menneskeskapte klimaendringer er en trussel for stabiliteten i disse økosystemene.

Vi ser det som svært aktuelt å kunne tilby et formidlingsopplegg for ungdomsskolen basert på utstillingens tema. Dette er i første rekke fordi:

• Klimautfordringene er ny kunnskap som i flere sammenhenger ikke fanges opp av tradisjonelle læremidler i skolen.
• I henhold til kunnskapsløftet berøres fagene naturfag og samfunnsfag sterkt. Dette gir en god anledning til tverrfaglig arbeid og refleksjon i forhold til framtidas valg. 

15. Oksvik skole

Oksvik skole er en barneskole med 65 elever og ligger i Lyngen kommune, Troms Fylke. Skolen har i noen år satset på uteskole der 1-7 årstrinn flytter opplæringa utendørs 1 dag i måneden. 

Skoleåret 2007-08 vil vi sette fokus på polaråret som en del av innholdet i uteskolen.

Vi vinkler lærestoffet mot det polare strøket vi grenser opp til og delvis hører under,

gjøre elevene godt kjent med plante og dyrelivet vi har i låglandet og sammenlikne med plante og dyreliv i fjellet og planter og dyr på Svalbard og Grønland.

Vi studerer hvilket grunnlag for næring og levevis  disse områdene gir , hvordan menneskene har  tilpasset  hus og framkomstmidler, mat og klær gjennom tidene i områdene.

Fokusområder:

• vær, og klima lokalt, i fjellet og på Svalbard.  Klimaendringer registreres ved ekskursjon til Steindalsbreen der Universitetet i Tromsø har sine målemerker for bresmelting og breavsetninger.
• Polarhimmelen studeres ved overnatting i Lavvo langt fra opplyste områder, samtidig som det gir erfaring for hva som må til for å klare seg ute i kulde og mørke.
• Polare områder som viktig næringsressurs for nordmenn: Vi ser på skreiens og selens vandring fra polare strøk også mot Lyngenfjorden og hvordan vi utnytter ressursen nå og i tidligere tider. 
• Vi lager et framtidssenario der havtemperaturen øker og ser på konsekvenser lokalt.  Vi foretar temperaturmålinger i vannet og lufta over skoleåret for å se på hvordan været påvirker islegging lokalt i bukter og viker.
• Vi besøker polarmuseet i Tromsø for å innhente faktakunnskap.

16.Presterød ungdomsskole

Skolen har 5 paralleller i 8,9 og 10 klasse. Skolen har valgt Polaråret som et av fem satsningsområder for å styrke interessen for realfag.

 Tema 8/10 klasse: Hvordan blir fremtidens klima og bruk av en værstasjon

Forstå hvordan utslippene av klimagasser henger sammen med folketall, rikdom og energibruk samt få et innblikk i hvor store klimaendringer vi kan vente de neste hundre årene, og sammenhengen mellom utslipp og oppvarming av jorda

Værstasjon

Studere ulike meteorologiske størrelser og sammenhengen mellom disse på ulike tidsskalaer og lete etter forklaring på variasjonene.

Tema 9.klasse: Undersøke miljøpåvirkning på gravstøtte

Undersøke nedbryting av ulike materialer ved å kartlegge graden av skader på gravstøtter på en kirkegård og finne ut hvordan ulike materialer reagerer forskjellig på ulike forurensningskilder. Undersøke hva som trengs av lokale tiltak mot mulig

17. Romsdal Videregående Skole

Romsdal Videregående Skole er Moldes største skole med totalt nærmere 1000 elever. Skolen har alt gjennomført et større prosjekt som har inkludert alle elever på studieforberedende retning, elever innen Service og Samferdsel og elektrofag. Totalt har ca 400 elever vært direkte involvert.

Skolen startet sin markering av Polaråret med å bruke en hel dag til en plakatkonkurranse, hvor emnene skulle hentes fra polare strøk. Dette ble så fulgt opp med en Polardag.  Her ble vinnerne av plakatkonkurransen kåret. Alle plakatene er nå utstilt på skolen. På polardagen holdt Stein P. Aasheim et multimediaforedrag fra sine opplevelser med familien på Svalbard. (jmf tv-programmene fra samme emne sist høst). Filmen "en ubehagelig sannhet" ble vist parallelt for alle elevene i forskjellige rom. Denne tar for seg problemene med global oppvarming og fokuserer mye på polare strøk. Emnet blir videre fulgt opp i fagene naturfag og biologi.

Våre erfaringer med Polardag har vært så positive at vi ønsker å gjenta dette også neste skoleår, slik at alle de nye elevene får delta.

18. Samisk videregående skole og reindriftsskole

Arktiske områder presenteres i mange sammenhenger som urørt natur eller villmark. Villmarka representer områder som kan gi eksotiske villmarksopplevelser og omfatter naturressurser som kan utforskes og utnyttes.  Det som ikke alltid kommer like godt frem er at de samme områdene er høyst levende kulturlandskap for ulike arktiske urfolk. Dette manifesteres ikke alltid gjennom de materielle spor av menneskelig aktivitet. På den ene siden setter ikke urfolkenes høsting av naturressursene alltid materielle spor, på den annen side kan landskapet ha betydning ut over ressursaspektet. I tillegg til å være høstingslandskap er landskapet også er bærer av tradisjon, historier og åndelige verdier.  Selv i en moderne verden har kulturlandskapene i Arktis fremdeles stor betydning i forhold til lokalbefolkningenes selvforståelse.

Fravær av materielle spor og dessuten det faktum at skriftlige kilder i mange sammenhenger mangler, har i flere tilfelle mange vært bidragene årsak til at urfolksinteresser og urfolkskunnskap ikke i tilstrekkelig grad har blitt ivaretatt og tatt hensyn til ved aktiviteter i arktiske områder.

Landskap og identitet i skolen

Skolen kan gjennom arbeid i fag som språk, geografi, naturfag og historie bidra til å føre videre og videreutvikle samhørighet mellom individ, lokalsamfunn og landskap.   Samtidig kan elever bidra til økt dokumentasjon av landskapets historie og ressursøkonomiske betydning og i en større sammenheng også en urfolkspolitisk betydning. I skolen kan organisering av dette dreie seg om dokumentasjon av umiddelbare naturopplevelser som kortere og lengre turer ut i naturen, det kan være arbeid med spesielle fokus som kulturminner, ressursutnytting i primær, sekundær og tertiærnæringer før og nå, tradisjonskunnskap, stedsnavngransking, historiske ruter med mer.

19. Tjodalyng barne- og ungdomsskole

Tjodalyng ligger ved sommerbyen Larvik, og vi ønsker å kunne ta med 9. klasse for skoleåret 2007/2008 på vintertur med overnatting til mer polare strøk.

I Kunnskapsløftet står det som mål at elevene skal planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, medregnet overnatting ute. De skal også kunne praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø og orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng (kroppsøving). I naturfag skal elevene arbeide med økosystemer, menneskelig påvirkning på naturen og vernetiltak. Vi vil bruke dette som utgangspunkt for polarturen.

Prosjektskisse:

Før turen vil elevene få kurs i følgende emner:

• Orientering
• Bekledning
• Skismøring
• Førstehjelp
• Snøkred
• Overlevelse m/ulike typer boliger
• Snaufjellet som økosystem
• Økt drivhuseffekt

20. Vartdal skule

Vartdal skule er ein kombinert skule med 120 elevar, av dei går 40 i ungdomsskulen.

Utstyr til ulike ekskursjonar har  barneskulen og ungdomsskulen i lag.

Vi ønskjer å fokusere på klima og miljø i ungdomsskulen. Vi vil at elevar observerer temperatur og studerer vêret på heimstaden sin. Utstyr til det er m.a. kompass, temperaturmålarar og regnmålarar. Dessutan skal elevane utføre ulike eksperiment som kan gi elevane større forståing av emnet. Vi vil dei skal arbeide med drivhuseffekten og verte klar over klimaet sin påverknad på polarområda.

I 8.-klasse skal dei spesielt ha universet som tema. Vi vil leggje vekt på både observasjonar, kunnskap om universet, og studie av  utforskinga av universet opp gjennom tidene.

Sidan vi kan sjå nordlys på heimstaden til elevane, vil vi at elevane observerer det. Vidare skal dei arbeide med temaet på skulen, finne ut kva nordlyset er. Dessutan arbeide med segner og overtru i samband med nordlyset.

9. klasse har arbeidt med både universet og nordlyset våren -07, men elevane skal vere med på ulike aktivitetar. Vi ønskjer aktivitetar på tvers av klassene.

Vi vil at både 8.- og 9.-klasse skal besøkje "Kometland" i Volda for å bruke dei store teleskopa der.

I barneskulen vil vi setje fokus på klima, dessutan på sola, månen og stjernehimmelen. Det vert ulike aktivitetar, t.d. studere hausthimmelen. Ulike segner frå ulike kulturar vil vi presentere for elevane.

Både for barneskulen og ungdomsskulen vil vi leige eit "Stjernetelt" som elevane kan sitje inn i og studere himmelen.