Lærere på tokt!

Foto: Naturfagsenteret
R/V Jan Mayen i midnattssolVi er 4 utvalgte lærere fra Grimstad i sør via Ås til Tana i nord som fikk være med på et spennende forskningstokt fra Tromsø til Svalbard. Tenk å være så heldige! Torsdag 26. april møttes vi i Tromsø og ble introdusert for forskerne som var ansvarlige for toktet og mannskapet om bord på ”Jan Mayen”. Katrine Husum var toktleder med god støtte fra Tine Rasmussen, Steffen Aagaard Sørensen, Matthias Matze og Kari Skirbekk. Samme kveld gikk vi ut fra Tromsø med retning Bjørnøya, og første stasjon for prøvetaking. I det vi kom ut i åpent hav, fikk vi en liten storm midt i mot med dertil effekt på de fleste lærernes fysiologiske prosesser. Første døgnet var det mange pjuskete sjeler om bord. Men ut på ettermiddagen på fredagen var det verste over og vi fikk to veldig interessante forelesninger.

Foto: Naturfagsenteret
Kart over havbunnen utenfor Svalbard.Forsker Katrine Husum tok oss med inn i geologiens verden og viste oss hvordan sedimenter på havbunnen kan gi svar på hvordan temperaturene har vært lenge før termometeret var oppfunnet. Denne informasjonen kan fortelle noe om tidligere naturlige svingninger i klimaet og er svært viktig for å kunne forstå de klimaendringene vi ser i dag. Tine Rasmussen, professor i maringeologi, gav oss et innblikk i Golfstrømmens hemmeligheter og gav oss sin vurdering om den står i fare for å stoppe eller ikke. Hennes teori går i korte trekk ut på at Golfstrømmen ikke blir kraftig svekket eller stopper opp som følge av den globale oppvarmingen, men at det økte tilsiget av smeltevann på grunn av økte temperaturer kan legge seg som et lokk over Golfstrømmen. Hennes forskningsresultater kan tyde på at dette har skjedd ved de naturlige klimasvingningene tidligere. Selv om Golfstrømmen ikke skulle stoppe, men gå under et kaldt smeltevannslokk, vil konsekvensene for klimaet i stor grad være de samme. Men teorien om at de varme havstrømmene fortsatt vil være der, og raskt kan bryte gjennom ”smeltevannslokket”, kan forklare de hurtige endringene i klimaet man har sett før siste istid.

Våre arbeidsoppgaver

Foto: Naturfagsenteret
Oppdeling av sedimentprøver fra multicore for videre undersøkelserFoto: Naturfagsenteret
Sedimentprøve fra gravity core

Etter engasjerende forelesninger og med god hjelp av sjøsyketabletter, var vi ”fit for fight” da vi ankom første prøvetakingsstasjon. Som toktdeltakere, gikk vi inn som en del av forskningsteamet. Ved Bjørnøya tok vi 2 gravity cores på to ulike stasjoner. Dette går ut på å slippe et langt rør ned på bunnen og ned i havbunnen, for å få en prøve av sedimenter fra tusener av år tilbake i tid som kan brukes til sammenligning mhp klima da og nå. Spesielt ser forskerne på hvilke arter av mikrofossiler de finner og aldersbestemmelse av disse. Deretter fulgte en lang transportetappe opp til Forlandsbanken vest for Svalbard. Her tok vi både gravity core og piston core. En piston core tar kjerner fra sedimenter i bunnen med et stempel. De kommer lengre ned i sedimentene enn gravity corer’n og altså lenger tilbake i tid. Vi dro videre vestover for så å ta prøver langs en trasé innover mot Svalbard. Vi ble delt i to skift for å kunne jobbe døgnet rundt. Vi tok overflateprøver med en multi core og box core. Begge disse tar prøver av det øverste laget av havbunnen. Men det gikk ikke alltid helt etter planen… Noe av utstyret hadde en egen vilje og krevde litt godsnakking for å virke, og bølger og dønninger gjorde det av og til utfordrende å få utstyr og bunnprøver velberget om bord.

Verdien av toktet for undervisningen

Foto: Naturfagsenteret
Hvalross vi passerte på nært hold på vei inn Isfjorden mot LongyearbyenDe nye læreplanene i forbindelse med Kunnskapsløftet legger både i Geografi, Geofag X og i Naturfag nokså sterk vekt på klimaendringene og de følgene de kan ha. Samtidig er det et emne som er sterkt i søkelyset i alle media. På grunn av dette blir elevene engasjerte i klima. Og de innser at det gjelder deres egen framtid. Engasjement er en meget viktig pedagogisk faktor som vi bør utnytte så mye vi kan. På denne måten er dette toktet midt i blinken. Opplevelsene vi har hatt gjennom vårt møte med Barentshavet, kunnskapene de fremste forskere på havstrøm- og klimaforskning har delt med oss, og skipsmannskapets beretninger fra tidligere tokt, fiskeri m.m., gir et godt grunnlag for mange gode undervisningstimer i framtida. Sammen med bilder og film vi selv har tatt på toktet, håper vi å kunne formidle en del av forskernes hverdag, og forhåpentligvis skape økt interesse for fagene marin geologi og biologi hos elevene.

Vi fikk ta med noen kasserte prøver fra havbunnen som vi kommer til å bruke i undervisningen for å finne mikroorganismer (foraminiferer) ved hjelp av luper og mikroskop. Dette vil igjen gi gode muligheter til å forklare hvordan forskere greier å rekonstruere klimaet for tusenvis av år siden.

Alt i alt var turen meget vellykket for oss, den ga oss mye bedre forståelse av kunnskapen vi ønsker å presentere for elevene. Toktet ga oss i tillegg økt kunnskap om ulike emner og det gir oss muligheter for å presentere en del meget engasjerende og levende undervisningstimer innen flere fag. Dette var kort sagt en skikkelig vitamininnsprøyting for oss lærere.

Peter Hoebeke, Ås vgs
Audun Raen, Drottningborg vgs i Grimstad
Arne Liakleiv, Tana vgs
Jane Braute, Nordbytun ungdomsskole i Ås