Prestrud til Bali

- Jeg opplevde nylig noe oppløftende, sier Pål Prestrud, leder for CICERO (Senter for klimaforskning) og tidligere forskningsdirektør for Norsk Polarinstitutt.

- Under den årlige CIENS-dagen i forrige uke, som denne gangen handlet om klima, inviterte olje- og energiminister Åslaug Haga ti klimaforskere til en uformell samtale. Hun ville vite høre om vår kunnskap om klimaspørsmålet og høre hvilke forslag vi hadde til løsninger, forteller Prestrud.

- Det var morsomt og nyttig, og jeg tror det vi må ha mer av dette. Forskere og politikere må snakke sammen. I dag lener myndighetene seg alt for mye på miljøvernorganisasjonene, og forskerstemmen er nesten taus. I alle fall når det gjelder løsninger. Både politikere og forskere har et ansvar her.

Til klimatoppmøtet på Bali
Prestrud selv setter om få dager kursen mot Bali for å få med seg siste del av klimakonferansen som startet mandag. 180 land og rundt 10 000 personer, hvorav rundt 3000 utgjør de enkelte landenes delegasjoner, deltar. Målet med møtet er å komme fram til et forhandlingsgrunnlag som kan munne ut i en ny miljøavtale på møtet i København i 2009.

- Forhandlingene pågår hele året, men topper seg i disse møtene. Det viktige nå er å komme fram til en avtale som kan avløse Kyoto-avtalen når den løper ut i 2012. Det kan virke lenge til, men det tar lang tid å ratifisere en slik avtale. Derfor er det avgjørende at man får grunnlaget for avtalen i boks nå på Bali-møtet, slik at den kan underskrives på neste toppmøte i København i 2009, sier Prestrud.

Hva er den største utfordringen i forhold til å få til en forpliktende, internasjonal avtale om å redusere utslippene?

Foto: Lillian Jonassen
- Det er mange utfordringer, men USA er kanskje den største. De har ikke endret sin grunnleggende posisjon, og avviser å påta seg folkerettslig forpliktende utslippsreduksjoner, noe vi er helt avhengig av for å komme noen vei nå. At frivillige reduksjoner for bedriftene er veien å gå, som er det amerikanerne holder fast på, er det reneste tøv, etter min mening. Nå handler det om å få satt en pris på utslippene.

Tror USA kan snu
Pål Prestrud er imidlertid lett optimistisk til forhandlingene på Bali og perioden fram til København 08.

- Det er muligheter for at USA kan la seg overtale til å bli med på en forpliktende avtale i løpet av de to neste årene. Situasjonen er nemlig omvendt av hva den var under Kyoto-forhandlingen, sier Prestrud.

Den gang var administrasjonen progressiv, men bastet og bundet av avgjørelsene i Kongressen, forteller han. Nå er det Kongressen som er for, mens Bush-administrasjonen holder igjen. Kongressen har nettopp satt fram et lovforslag som innebærer å redusere utslippene med 70 % innen 2050.

- Grasrota i USA er i ferd med å snu. Det skjer mye på utslippsfronten i USA, og det vil dermed kunne være mulig å få administrasjonen til å snu også, særlig med tanke på at det snart er presidentvalg.

- Men hva med de store u-landene og Kina?

- Dersom både Europa og USA er med, blir den økonomiske makten så stor at man kan kreve kvotesystem også i andre land. Man kan for eksempel tenke seg at man ikke importerer bukser som har ført til mer enn et visst utslipp av CO2, sier Prestrud.

Uttørking verst
Foto: Lillian Jonassen
Pål Prestrud er tidligere forskningsdirektør for Norsk Polarinstitutt, har jobbet med polarsaker i Miljøverndepartementet. Nå er han viseformann i ACIA (Arctic Climate Impact Assessment). Likevel er det ikke polområdene han er mest bekymret for. Smeltingen av is der, er bare et tegn på hva som ellers foregår, forklarer han. Og det er fysiske forhold der som gjør at temperaturøkningen får slike dramatiske følger.

- Det er ikke havnivåstigningen jeg er mest bekymret for heller, sier Prestrud. Den er potensielt alvorlig, men vil skje over tid slik at det vil være mulig å forberede seg. Det er ikke slik at en flodbølge vil slå innover lavtliggende land i morgen, påpeker han.

- Det som virkelig bekymrer meg er hva som skjer med vannsituasjonen i verden dersom prognosene slår til - dersom temperaturen globalt øker med for eksempel tre grader, slik det er beregnet 50 % sannsynlighet for, sier Prestrud.

- Forørkningsprosessen vil påvirke matproduksjonen, og igjen er det den sørlige halvkule, de som allerede har det verst, som vil bli rammet. Det tror jeg blir de verste følgene av klimaendringen.

Holder seg oppdatert
Foto: Lillian Jonassen
Pål Prestrud var til stede på klimatoppmøtet i New Dehli for fem år siden og ser fram til å delta på Bali. Klimasenterlederen ser det som en gylden mulighet til å oppdatere seg i klimadiskusjonen og å lære nye ting.

- Også er det jo en verdi i seg selv å treffe sentrale aktører i feltet, sier Prestrud, som blant annet skal lede en av de mange sidearrangementene under konferansen.

- Denne gangen får jeg dessverre bare med meg de siste dagene av konferansen, for jeg har sagt ja til å være med på en seanse i forbindelse med utdelingen av Nobel-prisen til Al Gore og FNs klimapanel neste uke, forteller Prestrud. - Til gjengjeld er det da topp-politikerdelen av konferansen foregår, avslutter han.