Over 40 feltaktiviteter i første sesong

Prosjektet SciencePub (bildet) er blant de som har vært mest aktive i første sesong. Seks tokt og ekspedisjoner ble det i alt. Et feltopphold for geologene i Ny-Ålesund har også blitt til film. Tokt med RV Lance og RV Jan Mayen i Barentshavet hadde som hovedmål å hente opp sedimentkjerner fra havbunnen. I Nordvest-Russland har geologene jaktet er etter spor av istid på taigaen. Arkeologene har forsøkt å finne svar på hvordan steinaldermenneskene levde i Øst-Finnmark for 10 000 år siden. I tillegg har prosjektets geologer og arkeologer også hatt et feltopphold på Nordøst-Grønland.

Foto: Kit Kovacs
Her er en av de tre klappmyssene som er utstyr med instrumenter.MEOP, prosjektet som bruker klappmyss og elefantsel som forskningsassistenter, var på tokt i juli for å utstyre klappmyss med instrumenter uten Øst-Grønland. Dårlig vær og stor spredning av dyrene førte til at de bare fikk merket 3 av de 20 dyrene som var planlagt merket. De tar igjen det forsømte med et nytt tokt i mars. 

PAME-NOR gjennomførte et større forsøk med oppblomstring av planteplankton i Ny-Ålesund i juli (mesokosmeforsøk). De testet blant annet en utgangshypotese om at balansen i mikrobiell aktivitet i næringsnettet er styrt av konkurransen mellom alger og bakterier om næringssalter. Videre undersøkte de om ulike mikrobielle prosesser hemmes i ulik grad av lave sjøtemperaturer. Prosjektet har installert en del tyngre instrumenter ved Marinlaboratoriet (scintillasjonsteller og ultrasentrifuge), som nå også står til disposisjon for andre. Både BBC og et filmteam fra USA besøkte forsøkene.

BearHealth var på et fangsttokt til Svalbard med RV Lance i mars og april, et tokt som har fått mye oppmerksomhet. 79 isbjørner ble bedøvet og merket. Det ble tatt blodprøver av 38 dyr, sammen med data om størrelse, alder og kondisjon. Plasmaprøver analyseres nå for en lang rekke blodkjemiske variabler og for en serie persistente og bioakkumulerende miljøgifter. Plasmaprøver fra 16 bjørner fra Øst-Grønland inngår også i materialet.

Thorpex er godt i gang med sin kartlegging av ekstremvær. Et forskningsfly basert på Keflavik på Island har hatt 12 flygninger (67 timer) og gjennomført atmosfæriske målinger med instrumenter på vinger og flykropp. I tillegg er sluppet i alt 144 målesonder fra flyet. Hensikten har vært å kartlegge hvordan de høye fjellene og ismassivet på Grønland påvirker lavtrykksutviklingen ved Island og luftstrømmene i hele området. I mars var Thorpex-forskere også i Ny -Ålesund for å kartlegge absorbsjon og refleksjon av solstråling. En viktig foreløpig konklusjon er at dagens værmodeller ikke fanger opp den enorme energioverføringen fra havet til atmosfæren ved såkalte "kaldluftsutbrudd". Neste sosong vil prosjektet ta i bruk ubemannede fly, med utgangspunkt på Andenes.

TSP Norway forsker på permafrost i Nord-Norge og på Svalbard. I Troms og Finnmark er det etablert temperaturmålinger ni 10-30 m dype borehull, og direkte bevegelsesmålinger i et ustabilt område i Nordnesfjellet. Tilsvarende målinger er igangsatt i Nordenskiold-området og andre felt på Svalbard. Det gjøres også målinger for å bestemme utbredelsen av permafrost, og en del landskapsformer overvåkes daglig med kamera.

IPY-Icestar utvikler blant annet en Space Suitcase med 5 instrumenter til bruk i romforskning ved videregående skoler. Kufferten testes i disse dager på Island og vil bli lansert på nyåret. Kontinuerlige målinger fra radarstasjonen EISCAT utenfor Longyearbyen analyseres blant annet med tanke på å finne sammenhenger mellom nordlys og solaktivitet.

ICEHUS leter etter historiske istids- og klimadata i sedimentene i russiske innsjøer ved å bore ut prøver av bunnsedimenter. De har i sommer funnet en svært lovende innsjø i det polare Ural. Seismiske undersøkelser viser et silt og leirelag som vil kunne gi data inntil 130.000 år tilbake i tid. Med dybden krever boreutstyr som verken er tilgjengelig i Norge eller Russland og dette har skapt problemer. En ekspedisjon tidlig i vår støtte på uventet mildvær og mye overvann på isen. De første sedimentboringene har derfor gitt magert resultat.

NESSAR har gjennomført hele tre tokt for å gjøre oseanografiske målinger og marinbiologisk forskning. G.O.Sars var på tokt i Norskehavet sør for Jan Mayen i juni, RV Lance gikk i området mellom Bjørnøya, Spitsbergen og Hopen i Barentshavet noen uker tidligere og i august ble det gjort målinger og tatt prøver fra RV Jan Mayen ved Hopen og på Storbanken.

Foto: Maria Jensen
Tre SciencePub-geologer i felt ved Kapp Ekholm på Svalbard. Anne er spesialist på dateringer og skal jobbe med disse prøvene i vinter. Lena og Maria skal jobbe videre med sedimentbeskrivelsene og stratigrafien.Språkprosjektet LICHEN har intervjuet kvensk talende i Finnmark tidligere i høst, mens PPS Arctic har samlet inn miljødata i Russland og Norge.

Copol har hatt tre vellykkede feltopphold ved Kongsfjorden på Svalbard - i mai, juli og oktober. Det er samlet store mengder prøver av dyreplankton, bunndyr, sedimenter og vann, fisk og fugler som nå analyseres for miljøgifter.

EALÁT har intervjuet eldre reindriftssamer om klimavariasjoner og snøforandringer, og hvordan de vurderer risiko i forhold til reinflokkens beitemuligheter. Målet er å få eksakte kunnskaper om innholdet i samiske begreper for snø og sammenstille disse med meteorologiske data som forklarer fysiske endringer i snøen.

BIAC har også hatt flere oseanografiske tokt. I vår målte prosjektet underkjølt sjøvann i Frimannssundet på tokt med KV Svalbard. RV Lance var brukt til målinger i Kongsfjorden i april. Målingen viste at fjoren var fylt opp med varmt Atlanterhavsvann. Det er også gjort nye analyser av overstrømmingen mellom Island og Skottland.

iAOOS fikk godt utbytte av vårens tokt med KV Svalbard i Framstredet. Oseanografene observerte utstrømmingen fra Polhavet, med særlig vekt på ferskvann. Transporten av fersk vann i dette området kan påvirke dypvannsdannelsen og dermed Golfstrømmen. Temperatur, saltholdighet og strøm ble målt over hele dypet - både fra skipet og ved hjelp helikopter. En egen gruppe for havisfysikk kartla isforholdene med utgangspunkt i 18 stasjoner. Også biologisk aktivitet i strømmen og under ulike isforhold ble kartlagt.

I månedene framover vil flere av de samme forskerne ha fokus på aktiviteter i Antarktis. For en uke siden kjørte beltevognene til den store Sydpolekspedisjonen ut fra Troll-stasjonen og forskningsfartøyet G.O.Sars la ut fra Bergen på et halvt år tokt i Sørishavet.

Ingressbilde: (F.v.) Heidi Ryen, Jon Landvik, Mikael Lindquist og Helena Alexanderson deltar i prosjektet SciencePub, og var på felttokt ved Kongsfjorden på Svalbard sommeren 2007. Foto: Kristiane Bræck Larsen