G.O.Sars seiler sørover på langtokt

Følg toktet på nett: http://www.imr.no/antarktis/home

- Jeg tør nesten ikke å tenke på ansvaret, men jeg gleder meg enormt, sier Svein A. Iversen, fiskeribiolog ved Havforskningsinstiuttet og toktleder på det seks måneder lange, innholdsrike toktet i havet utenfor Antarktis som G.O. Sars  nylig har lagt ut på.

- Det er svært lenge siden det har blitt foretatt biologiske havundersøkelser i Sørishavet - havstykket der tre verdenshav møtes. Det er veldig spennende.

Iversen har ansvaret for alle undersøkelsene som skal gjøres på turen, og det er ikke få. I tillegg er det han som bestemmer hvor toktet skal gå.

Foto: Havforskningsinstituttet
Svein A. IversenMen i dag har han bare vinket skipet og mannskapet på 16 av gårde på den en måned lange transportetappen sydover. Først 3. januar, i Montevideo, Uruguay, mønstrer de 27 forskerne på det 77,5 meter lange skipet, og det hele kan begynne.

Krill på menyen
Hovedhensikten med toktet er å kartlegge krillen, den nye hotte marine ressursen. Det er Polarår-prosjektet AKES (Antarctic Krill and Ecosystem Studies) som skal stå for dette.

Krill er et rekelignende krepsdyr og en biologisk nøkkelfaktor i det antarktiske marine økosystemet. Den økende interessen for å høste både krill og fisk i Antarktis skaper et behov for mer eksakt kunnskap om hvor stor krillproduksjonen er, og hvor stor andel av krillbestanden som spises av fisk, fugl og sjøpattedyr.

Krillbestanden i de områdene det fiskes i dag, ble mengdemålt til 44 millioner tonn med ekkolodd i 2000. Kommisjonen som forvalter de marine ressursene i Antarktis (CCAMLR) ville organisere en ny måling under Polaråret, og AKES er altså en del av dette arbeidet.

- En av tingene vi skal gjøre, er å foreta akustiske undersøkelser for å avgjøre hvor mye en enkelt krill bidrar med under ekkoloddmålinger, det vil si dens ekkoevne, forteller Iversen.

- G.O. Sars er spesielt utstyrt for å kunne avgjøre ekkoevnen til dyr i havet. Det samme skal vi gjøre med en fisk som lever der nede, makrell-isfisken. Dette blir de forvaltningsrettede undersøkelsene. I tillegg skal vi undersøke klimaet krillen lever i: saltholdighet i vannet, forurensning, temperatur osv. Vi vil også gjøre genetiske undersøkelser og se på sykdom i bestanden, forteller Iversen.

- Dette er jo så langt unna oppdrettsaktige forhold man kan komme, derfor er det interessant å se hvilke patogener som eksisterer her.

Fra pingviner til bunnboring
Forskerne ombord i G.O. Sars skal gjøre en rekke undersøkelser:

• Økosystemet rundt Bouvetøya skal undersøkes. Forskerne på G.O. Sars skal samarbeide med forskere fra Polarinstituttet som gjør landbaserte undersøkelser av blant annet pingviner på øya. Hva spiser de i havet og hvordan påvirker det økosystemet?
  
  
• Forskere fra Universitetet i Brasil skal undersøke innholdet av fluor i krillskallet. Også amerikanske, kinesiske og tyske forskere er med på G.O. Sars.
  
  
• På oppdrag fra Oljedirektoratet skal det gjøres undersøkelser i grunnen på Astrid-ryggen utenfor Dronning Maud land ved hjelp av ekkoloddutstyret på G.O. Sars.
  
  
• På veien fra Montevideo til Sørishavet skal klimaforskere fra Bjerknes-senteret gjøre palioklimatiske undersøkelser i Drakestredet. De skal borre opp biter av havbunnen. Ved å analysere hva som har lagt seg på havbunnen opp gjennom tidens løp kan man si mye om fortidens klima.
  
  
• På vei tilbake fra toktet skal det gjøres undersøkelser av småfisk i oksygenfattig vann utenfor Namibia.
  
  
• BBC skal være med på deler av turen for å gjøre opptak til en ny dokumentar-serie - "The Earth". Håpet er å få filmet krillstimer i overflaten, som skal være et fantastisk flott syn. Og får de en pingvin til å forsyne seg av stimen, er lykken gjort!
  
  
• Også et norsk produksjonsselskap skal være med på turen for å gjøre opptat til en dokumentar.

- G.O. Sars skal være i arbeid hele tiden, forsikrer Iversen. - Med unntak av transportetappene og et lite stopp i Sør-Georgia i februar. Da skal både mannskap og forskere byttes ut.

120 000 kroner i døgnet
Båten blir altså utnyttet til det fulle, og det er bra. Det koster nemlig 110-120 000 kroner i døgnet å ha G.O. Sars i drift. Skipet regnes som verdens mest avanserte forskningsfartøy. Den kan gå i 17 knop og er 99 prosent mer stillegående enn eldre forskningsfartøy, slik at den ikke forstyrrer fisken og dyrene som skal undersøkes for mye.

- Med 45 personer om bord, er det fullt, sier iversen. Det sosiale blir kanskje det mest utfordrende, i urolig farvann med mye venting.

Men gleder seg gjør han altså. Veldig.

Avskjedssermoni
G.O. Sars ble i forrige uke vinket vel av sted med en avskjedssermoni på Nykirkekaien i Bergen. Presseseminar, omvisning, taler og underholdning stod på programmet. 

- Dette er et viktig steg for norsk  polarforskning, sa fiskeriminister Helga Pedersen, før hun ønsket mannskap og toktdeltakere lykke til.

Administrerende direktør ved Havforskningsinstituttet Tore Nepstad uttalte at han er sikker på at resultatene av undersøkelsen på toktet vil sette spor etter seg i internasjonal havforsking.

Og med det  la G.O. Sars fra Nykirkekaien i Bergen og satte snuten sørover. Måtte det komme trygt tilbake med mange avslørte hemmeligheter ombord.

Ingressbilde av G.O. Sars: Havforskningsinstituttet