Medieomtale åpnet dører

Finske Anna-Kaisa Räisänen forsker på språk og identitet blant kvener. Det var da hun dro på feltarbeid til Finnmark at hun oppdaget fordelen ved å la mediene omtale forskningen hun drev.

- Folk visste allerede hvem jeg var og hva jeg holdt med da jeg kom. Det var en klar fordel, forteller Anna-Kaisa. Hun er PhD-student ved Universitetet i Oulu og forskningsassistent for Pia Lane, som er forsker ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier (ILN) i Oslo.

- Det at folk hadde sett intervjuer på TV og lest om meg i avisen gav meg kredibilitet på forhånd. Jeg behøvde ikke å bruke så mye tid på å forklare hvorfor jeg drev og samlet lydopptak av folk som snakker kvensk.

Ville ikke
Anna-Kaisas PhD-arbeidet inngår i LICHEN-prosjektet (The Linguistic and Cultural Heritage Electronic Network), som er et prosjekt under Det Internasjonale Polaråret. Lydopptakene av samtaler om kvensk skal blant annet brukes til å utvikle et elektronisk verktøy for dokumentasjon av minoritetsspråk og minoritetskulturer i de nordlige polarområdene. Den norske delen av LICHEN ledes av Pia Lane.

- Egentlig ville jeg ikke bli intervjuet da NRK kontaktet meg. Men Pia Lane oppfordret meg til å si ja. Hun mente at medieoppmerksomhet kunne være bra for prosjektet og dessuten gjøre kvener mer synlige i Nord-Norge, forklarer Anna-Kaisa.

Minoritetsspråk
- Samtidig som medieomtale hjalp forskningen min, bidro forskningsprosjektet på sin side til at media ble interessert i kvensk språk og kultur. Det gjorde også at folk fikk greie på at det finnes noe som heter kvenskstudier.

Ved avslutningen av sitt to måneder lange feltarbeid har Anna-Kaisa samlet inn over 40 samtaletimer med 50 kvensktalende informanter. Betegnelsen kven brukes bare i Norge, og er belagt i norrøne kilder helt tilbake til 800-tallet. Kvensk, som mest snakkes i Troms og Finnmark, er nært beslektet med finsk. Den viktigste forskjellen mellom språkene ligger i vokabularet. Kvensk ble anerkjent som minoritetsspråk i 2005.

På ingressbildet: En gruppe kvenske barn i Salttjern, Vadsø kommune. Bildet er tatt i 1926. Foto: Samuli Paulaharju. Tromsø museum/Nasjonalmuseet Helsingfors.