- Gjennombrudd i norsk-russisk samarbeid

- Særlig i disse dager, med den økte interessen for Arktis, er dette et viktig signal om vilje til samarbeid i nord, mener Broch Mathisen. - Det ville neppe oppstått slike muligheter uten de gjensidige forpliktelsene som ligger i bunn for Polaråret. Samtidig har nok det 50 år lange samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet og PINRO hatt stor betydmning.

Første gang siden 1961

- Det er uvanlig å få adgang til disse områdene. Vi har ikke vært der siden 1991. Denne gangen fikk vi imidlertid plassere strømmålingsriggene der vi ville, sier overingeniør Tor-Villy Kangas ved Havforskningsinstituttet.

Han har nylig vært på tokt med det russiske forskningsfartøyet "Fritjof Nansen" i 12 dager for å sette ut strømmålerne.

Havforskningsinstituttet har fra før av god kontroll med varmt atlanterhavsvann som renner inn i Barentshavet, etter grundige målinger mellom Fugløya i Troms og Bjørnøya de siste 10 årene. Hovedformålet med de nye riggene er å måle hvor mye tungt bunnvann som strømmer fra Barentshavet til Polhavet. Tre av riggene er satt opp for å måle avkjølt atlanterhavsvann og bunnvann som går nordøstover, mens to rigger skal måle innstrømningen av vann fra Polhavet til Barentshavet.

Beregning av sirkulasjon inn og av polhavet

- Når disse strømmålingene holdes sammen med russiske rutinemålinger av saltinnhold og temperatur fra Frans Josefs land-stredet, som russerne kaller området, kan vi begynne å regne på hvor mye varme som tilføres området. Atlanterhavsstrømmen er salt og varm. Polvannet er stikk motsatt; det er kaldt og ferskt, sier Kangas.

Foto: Villy Kangas, Havforsksningsinstituttet
Det russiske forskningsfartøyet ”Fritjof Nansen” legger til kai for å hente strømmålingsriggene.Som en del av Det Internasjonale Polaråret, er Havforskningsinstituttet med i et prosjekt kalt "Bipolar Atlantic Termohaline Circulation" (BIAC). Dette prosjektet skal undersøke hvordan det tyngste bunnvannet i Arktis og Antarktis dannes. Produksjon av tungt bunnvann er viktig for den storskala sirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Fordi utstrømming av vann øst i Barentshavet må erstattes av innstrømmende vann i vest, kan produksjonen også ha betydning også for klimasituasjonen lenger vest i Barentshavet.

Tidligere var tilgangen til området vanskelig fordi det stort sett var isdekket om vinteren slik at man ikke kom til med skip. De siste årene har området vært isfritt også om vinteren, men fordi det er i russisk-økonomisk sone, har det ikke vært mulig å utføre målinger der.  I forbindelse med BIAC-prosjektet har imidlertid Havforskningsinstituttet i samarbeid med det russiske havforskningsinstituttet PINRO, fått tillatelse til å måle hvor mye av dette vannet som strømmer ut av Barentshavet. Utstrømmingen har bare vært målt en gang tidligere, og riggene vil derfor gi svært verdifull informasjon om klimavariabilitet øst i Barentshavet. Riggene vil bli hentet inn igjen høsten 2008.

Ønsker mer samarbeid

Foto: Claude Olsen
- Vi har hatt som en sentral målsetning for vårt engasjement i Det internasjonale polaråret å få i stand mer praktisk forskningssamarbeid med Russland. Så dette er svært gledelige nyheter, vi vil faktisk betrakte som et gjennombrudd i forhold til Russland, sier Broch Mathisen. - Kartlegging av havstrømmene er dessuten et svært sentralt forskningstema i klima- og polarforskningen. Nå får vi verdifulle data som vil være til stor gjensidig nytte for våre to land.

Les mer på Havforskningsinstituttets hjemmesider.