Tok prøver av 79 isbjørner

Se innslaget i NRK-Dagsrevyen. 

Toktet startet 17.mars i Tromsø hvor R/V Lance først satte kursen mot øst-Grønland/Grønlandshavet og så senere over til Vest-Svalbard. Overfarten tok nesten 3 døgn. Toktet kombinerte den årlige merkingen av isbjørn i regi av Norsk polarinstitutt med prøvetaking til Polarårs-prosjektet Bear Health.

Foto: Rachel Haug
Stipendiat Jenny Byttingsvik Jenny Bytingsvik rapporterer i bloggen sin om dårlig vær. Først 22. mars hadde de første kontakt med isbjørn: - Været letter rundt klokken 14, og vi var drar vi raskt ut på vår første tur med helikopteret. Det går ikke lang tid før vi ser de første sporene av isbjørn. Det er ikke så lett å se retningen på sporene, men vi ser likevel fort at sporene endte opp ved kanten av et hull i isen. Akkurat da kom isbjørnen opp av hullet, det er et fantastisk skue. Når den beveger seg noe lengre inn på fastere is reduserer vi høyden og skyter ut en bedøvelsespil. Etter en stund lander vi i nærheten av bjørnen og de rutinemessige oppgavene utføres.

- Det er en hannbjørn på ca 12 år som veier ca 300-400 kg. En ting er å forestille seg en isbjørn, se den på bilder og TV, men å se den i virkeligheten, ta på den, det blir likevel noe helt annet. Jeg er faktisk overrasket over hvor massiv den er. For en kraft det må være i et slikt dyr, ikke rart inuittene som har levd sammen denne arten over så lang tid respekterer dette dyret så høyt. Den er så flott, så hvit, så mektig, men likevel så fryktinngytende, skriver Jenny.

Målet med dette prosjektet er å se på isbjørnens helsestatus, og undersøke hvilke utfordringer isbjørnen står overfor med menneskeskapte klimaendringer og forurensinger. En rekke blodparametere ble målt like etter blodprøvetaking for å få et overblikk over dyrenes generelle helsestatus. En del av individene som ble kontrollert ble radiomerket av Polarinstituttet og ved neste felttokt (mars/april 2008) får prosjektet forhåpentligvis målt de samme parametrene hos de samme individene for å undersøke eventuelle endringer over tid.

Når forskerne nå er tilbake fra felt skal miljøgiftnivå (PCBer, BFRer og pesticider), vitaminnivå (vitamin A, E og D) og hormonkonsentrasjoner (stoffskiftehormoner (thyroidhormoner) og kjønnshormoner) måles for å undersøke om det er sammenhenger mellom eksponeringsgrad og vitamin-/hormonnivå i isbjørn fra Svalbard.

Det er av høy relevans å overvåke isbjørn fra Svalbard og i hvilken grad de er eksponert for miljøgifter. Som kjent for mange er de marine næringskjedene og de tilhørende topp-predatorene spesielt utsatt. Dette fordi havet fungerer som en utslagsvask for en rekke miljøgifter og fordi miljøgifter, som for eksempel polyklorerte bifenyler (PCBer), bromerte flammehemmere (BFRer) og pesticider, akkumuleres oppover i næringskjeden.

Isbjørn fra Svalbard er spesielt utsatt for miljøgifter sett i forhold til isbjørn som lever i Canada og på Grønland. Det skyldes hovedsakelig vindsystemene som transporterer store mengder av disse komponentene fra Europa og Nord-Amerika. Det er ingen lokale kilder til denne typen forurensning her i området, så alt som finnes i naturen her er langtransportert, primært med vind, is og vann.

Det er tidligere funnet negative sammenhenger mellom miljøgiftnivå og thyroidhormoner. Disse stoffskiftehormonene er viktig i forbindelse med en rekke biologiske funksjoner som vekst, celledifferensiering, reproduksjon, atferd og immunsystemet. Det er også tidligere funnet negative sammenhenger mellom grad av miljøgifteksponering og immunoglobulinet IgG som generelt sett er viktig i beskyttelsen mot infeksjoner.

Alt i alt ble det tatt prøver at 79 isbjørn på dette toktet.